Julebrev (2012)

Publisert 14. desember 2012

Det er da VELDIG rart hvordan julen bare SNIKER seg innpå og når man skal oppsummere året husker man PLUTSELIG nesten ingen ting!

JULETREFESTENE

I skrivende stund er fem av seks juletrefester overstått i de forskjellige distriktene våre: uMlalazi, King Dinizulu, uMhlatuzane, Esiqwaqweni, Mandawe og Simunye. (Det er bare Esiqwaqweni som er vanskelig å uttale. Q er en klikkelyd). Vi har vist film på stort lerret, barna har spist popcorn og drukket brus. Vi fikk sponset 1800 pakker med mikrobølgeovn-popcorn, etter å ha poppet noen 100 pakker gav vi opp og kjøpte ferdigpoppet popcorn til 50 øre pakken J Det er ikke enkelt å kvitte seg med resten av popcornet, da ingen av våre familier har microbølgeovn…

Vi fikk gratis brus fra en lokal bensinstasjon, samt leker fra East Coast Radios initiativ TOY STORY. Det gjorde at ALLE Zulufadderbarn fikk gaver, ikke bare de som fikk fra fadderen sin. Du kan fortsatt bestille gaver gjennom oss, men bestillingene som kommer nå vil bli gitt ut etter jul. Tuuuusen takk til alle som har kjøpt gaver!

Vårt klekkeri er fylt til randen av kyllinger, som skal gjøre seg fete til julesalg. Det er kylling som er zulufestmåltidet. Derfor også til jul. Jeg tenker på Mr Bean med kalkun på hodet i julesketsjen. Men disse kyllingene er ikke så store at man får dem på hodet.  Siyabonga i Mandawe er blitt en kløpper på kyllingoppdrett.

FACEBOOK, TWITTER

Vi er nødt til å følge med i utviklingen av sosiale medier. Silvia er webdesigner og hun og medhjelperne der nede lager lettere og bedre oppdateringer ved hjelp av disse mediene. Bilder kan tas og sendes direkte fra telefonen fra det stedet man er. Ellers må man sette seg ned på kontoret på ettermiddagen og laste ned bilder, lage rett format, laste opp, skrive en større sak. Av erfaring utsettes og foreldes disse motivene og ”nyhetene”. Men mange faddere er ikke på Facebook, så målet vårt er å fortsette med en jevnlig blogg på hjemmesiden. Det ligger bare lenger ned på listen enn mye annet viktig. Målet er ny webside med forenklet system i 2013. Du kan også følge oss på Twitter, uten å være medlem. Gå inn på www.twitter.com/zulufadder

EKSTRA HENDER og internasjonalt kontor

Vi har vært heldige i år å få hjelp med juletrefestene, som er like slitsomme som juleavslutninger på barneskoler i Norge. Men vi har fått stødig hjelp i Zulufadder.

Lindsay, lokal Eshowejente, er helt uunnværlig på alle felt. Hun er kreativ og har igjennom året hatt ansvar for håndarbeidene og andre kreative ting. Men hun hjelper til med ALT annet også. Lindsay er et JA!-menneske! Og det MÅ man faktisk være i sånt arbeid.

Ann-Kristin fra Kristiansand har vært hos oss en stund. Heldige oss! Hun har nå satt seg inn i alle kriker og kroker av Zulufadder og er til STOR hjelp. Administrasjon, barnehage og julegavepakking er Ann-Kristins spesialfelt, sistnevnte ante hun ingenting om før hun kom 🙂

Dikke fra Norge kom også og hjalp til med pakking. Hun har vært der flere år på rad, så hun kjenner mekanismene og prosedyrene ut og inn!

Til slutt må vi ikke glemme Nicki, vår australske sekretær. Utrolig effektiv. Bestillinger, spørsmål, grønnsakshager, internat, sydamer, kyllinggård. Det går i ett dagen lang.

SKOLEUNIFORMER

Nye uniformer til alle skolebarn var i mange år det verste av det verste. Men nå har feltarbeiderne lært seg å måle føttene og ikke bare tro skostørrelsen. Og at det finnes forskjellige kropper uansett alder. Hvor bra det har gått får vi svar på i januar… I fjor fikk 20 av guttene SKJØRT!

JOBBEN

Feltarbeiderne. Våre kjære, kjære støttespillere. De er våre trofaste, lokale folk. Men innimellom blir vi skuffet og overrasket. Det ER forskjell på Norge og Afrika. Det er ikke til å stikke under en stol. Vi må ha alvorlige samtaler og gi advarsler. Det er misforståelser, uenighet og forskjellige oppfatninger av rett og galt. Det har selvfølgelig med oppdragelse, kultur og tradisjoner, overtro og religion å gjøre. Hittil har vi ALLTID funnet en løsning. Også da det stormet som verst for noen måneder siden.

Sosialkontoret samlet alle de ansatte og tilbød dem jobb for ca et halvt år siden. Vi har trent våre ansatte i seks år nå, og de er veldig dyktige i jobben sin. Silvia og Nick ble innkalt på to 3-timers lange møter langt uti ”huttiheita”, men alt foregikk på zulu, så det var umulig å forstå hva de mente. Essensen ble forklart: at de ville hjelpe oss med mer pengestøtte, hvis våre ansatte også var villige til å jobbe ekstra med å kartlegge syke og eldres behov når de  likevel var rundt og sjekket Zulufadderbarna.

Når det kom til stykket, viste det seg at dette ikke medførte riktighet. Våre ansatte skulle ikke jobbe for Zulufadder lengre, vi skulle finne nye ansatte…  Dessuten sa de til våre ansatte at Zulufadder snart ville bli nedlagt uansett. Og at DE derimot kunne tilby dem fast jobb for resten av livet – med en mulighet for forfremmelse og kanskje komme helt til topps i systemet. Og halve lønnen av det de får i Zulufadder… De jobber alle for oss fremdeles og vil ikke drømme om å jobbe for departementet.

SPORT

Neste år satser vi på å få et lag til Norway Cup! Det er mange flotte og spilleglade talenter! Fotball forener verden. Jeg har hatt en del kontakt med Norway Cup og legger nå planer for å få et 7-er lag opp i 2013. Ingen av oss i ledelsen er særlig bevandret i dette  landskapet (her snakker jeg ikke om Ekeberg, men fotball) så er det noen med gode ideer for support, så tar vi gjerne i mot det. Det koster jo å få guttene oppover. Og noen må være der litt for dem. Samarbeid med norske klubber?! Tralala.

KULTUR

Zuludans og bestemormøte

I år har Zuludansegruppen vår vært aktiv. De har fått en jentetrener og de har fått antrekk som består av antilopeskinn rundt hoften, rundt anklene og på hodet. De er så skrekkelig stolte! Og nå kan de dra rundt og opptre! Danser er et utøvende yrke man ikke skal kimse av. Og disse er GODE! Ofte bruker de t-skjorte i tillegg. Dette året har det vært Russedress sine t-skjorter som har vært populære. Vi har mottatt fra restlageret deres. Jippi! Så RUSS 2012 på brystet og antilopeskinn er den nye trenden nå.

HÅNDARBEID

Håndarbeidsgruppen av bestemødre, som livnærer seg av strikking og perlearbeid har hatt mye å gjøre i år. Vi solgte rosa sløyfer i fjor til både Norge og Island. I år har det gått unna med armbånd. Det finnes ikke EN på Nationaltheatret nå uten zuluarmbånd, for eksempel.

De som strikker, har laget bamser, som vi har solgt videre som julegaver. Dermed hjelper vi BÅDE kvinnene og barna, som får flotte håndstrikkede bamser til jul! Hurra!

Vi har dessuten fått egen systue! En kjempeskjønn dame kom til oss og hadde maskiner og sydamer, men hadde ikke råd til å kjøpe stoff. Skoleuniformer er en stor utgiftspost for oss, så det å kunne produsere dem selv og etterhvert selge til andre, kan bli en inntektskilde for oss. Vi hørte dessuten at rektorene på flere skoler hadde kjøpt inn uniformer i store kvanta og solgt dem på svartebørs rett før skolestart. Ingen får nemlig slippe inn uten uniform. Skikkelig sympatisk. Tidligere har vi hatt sykurs for kvinner tilknyttet Zulufadderbarna. De kan få jobb hos oss nå. Sånt er gøy!

BOKEN

Vi har jo vår egen bok nå; ZULU BETYR HIMMEL. Utgitt på Dreyer forlag. Den er vi SÅÅÅ fornøyde med! Helene Uri og jeg har skrevet historiene og opplysningene. Morsomt, trist, rart og interessant om zulufolket og om det å være i fadder. Eva Brænd har tatt bildene, som teller ca 150 stykker. I avisen Nationen fikk vi en fabelaktig kritikk og Helene og jeg var i Nitimen og jeg snakket på inn-og utpust (Helene slapp dessverre ikke til, haha). Boken kan bestilles på hjemmesiden og inntektene går uavkortet til Zulufadder.

Julekort 2012

Norges fineste julekort er til salgs i år. Men det er ikke blitt solgt så mange. Dersom du ikke vil kjøpe med kredittkort kan du bestille via bestilling@zulufadder.no. Du får en faktura i sammen med kortene.

Her er kortene:

OBS OBS!

Som tidligere nevnt trekker vi 250 kroner istedenfor 200 kroner fra januar 2013. Vi håper dere synes det er greit. Da får fadderbarna mer mat enn de har gjort de siste par årene.

HJELP

Vi vet vi hjelper mange barn (rundt 1000) og deres familier og vi ser jo selv at det nytter. De første årene vi var i ESHOWE satt vi mye på sykehuset. Det var underernæring, utslett, sår, tuberkulose, bilhartzia (fra orm i vannet) og HIV-infeksjoner.

Nå sier legene at INGEN som kommer til sykehuset fra våre områder er underernærte. Vi er svært sjelden på sykehuset nå. Leger Uten Grenser og Zulufadder samarbeider om HIV-testing og sakte men sikkert blir flere og flere registrert og fulgt opp.

Silvia snakket nylig med bestemødrene på et stort møte og spurte om noen kjente noen som er  HIV-smittede. Av de hundre som var der, var det bare EN som rakk opp hånden, så fremdeles er dette tabubelagt. Selv om det snakkes om det hver dag, det informeres, det spilles skuespill og synges sanger om det. Vi sliter litt med å nå gjennom og få mer åpenhet, men vi tar det steg for steg. Veldig ofte dør den HIV-smittede av tuberkulose når immunforsvaret svikter helt. Derfor er også den offisielle dødsårsaken tuberkulose.

UTDANNELSE

En annen viktig sak Silvia tok opp med bestemødrene, var lørdagsundervisningen vår. Vi satser på ekstraundervisning for alle som vil, slik at barna fra de kommunale skolene kan komme seg videre. Uten ekstra hjelp har de ingen sjanse på videre utdannelse. Til det er undervisningen og lærerkreftene på disse skolene for dårlige. Og det er vanskelig å bli bedre enn læreren sin.

Tusen takk til Kurland skole i Sarpsborg som har gitt oss muligheten til tilby lørdagsundervisning. De har en Afrikadag på skolen der de samler inn midler til oss, og elevene der syntes det var så fantastisk at våre elever kommer på skolen på lørdager fordi de VIL lære. Kurland betaler lønn til våre tre superflinke lærere. Vi har sett at det stort sett bare kommer gutter. Vi forsto etterhvert at det er fordi jentene må vaske huset og alle klærne (for hånd) på lørdager. Derfor oppfordret vi bestemødrene til å la jentene få komme fordi det er så viktig at også de får en utdannelse.

GRATTON: NØKKELEN TIL UTDANNELSE, NØKKELEN TIL ET RIKT LIV!

Okuhle, gogo, Gratton

Så til vår hovedsatsing: Utdannelse. Gratton skole.

Hvis du ser på bildet og leser historien om Okuhle, så ser og forstår du forskjellen. Okuhle hle bodde hos sin tipptippoldemor på 90 år. (I Norge hadde hun hengt i et horn på veggen.) Her var det INGEN penger, ingen skolegang. Bare hjelp med mat fra naboer.

Så kommer Okuhle inn i barnehagen til fantastiske Popi . Til lek, sang, undervisning, glede. Hun går nå på Gratton skole. Her snakker, leser og skriver hun på feilfritt engelsk med britisk aksent. Ved skoleslutt nå i desember fikk hun diplom fordi hun er best i klassen i matte. HELT FANTASTISK!

Hun bor på internatet vi har bygget for norske sponsorpenger fra blant annet Sana Pharma, Læringsverkstedet, ISS Personalhuset og Reaktorskolen. Her bor Ursula, verdens beste ”mamma” som tar vare på 35 barn. De slipper å dra hjem til kubærsjhytten uten mat og elektrisitet hver dag. Umulig å få gjort lekser og bli mett til krevende undervisning. Men HJEM KJÆRE HJEM. De gleder seg til å komme hjem til helgen. Og det er fint.

Dette er bare EN av de 22 historiene om de 22 barna våre på Gratton skole. Vi hadde inspeksjon fra Privatskolenes forening for å se og sjekke nivået på skolen. De var imponert over utviklingen som har vært der de siste par årene etter at Zulufadder har kommet inn. Med fantastisk hjelp fra norske bedrifter og private støttespillere har vi nå bygget flere klasserom, mediasenter, fått veldig flinke lærere og rektor.  Det har vært en lang og utrolig slitsom prosess, men ting går veldig bra nå. Nick og Silvia har gjort en kjempejobb!! Målet vårt er å få inn flest mulig barn både fra Zulufadder og andre elever i området.  Da vi overtok skolen var det 31 elever. Nå er det over 200. Vi ønsker også etterhvert å bygge en videregående skole, området skolen ligger er helt perfekt. Vakkert, med store utearealer. Det er mange muligheter til utbedring og ekspansjon. Tusen takk til alle som har gjort dette mulig!

TAKK TIL ALLE

Silvia opplevde noe ekstra hyggelig her om dagen. En kvinne, Phindile, utdannet som sykepleier, mistet jobben for noen år siden pga ryggplager. Hun har tre barn og Zulufadder har hjulpet dem siden. Det har ikke vært noe offentlig støtte å få for henne. Hun banket på kontordøren til Silvia nå og sa på nydelig engelsk: ”Jeg vil bare takke dere for at dere har reddet livet til meg og barna mine. Uten Zulufadder hadde vi ikke hatt mat og barna ville ikke ha fått gå på skole.”

Og takken varmer. Vi ser at det nytter! Vi skal stoppe opp litt og ta imot takken!!

Og vi skal takke VIDERE til dere faddere og bidragsytere, som gjør det mulig for oss å hjelpe der det trengs, NÅR det trengs! Tusen, tusen takk for at du deler med oss, og ha en riktig fin jul og et godt nytt år!

SAMMEN ER VI DYNAMITT!

Hilsen og klem fra Mari og alle oss andre i Zulufaddder

 

Følg oss på:

www.facebook.com/zulufadder

www.twitter.com/zulufadder

www.youtube.com/zulufadder