Aldri et kjedelig øyeblikk! (2014)

Publisert 31. desember 2014

2014 har vært et strålende år for Zulufadder. Vi har opplevd mye. Vi har fremgang. Samtidig som vi har kontroll.

(Du finner et utvalg bilder fra året som gikk i bildegalleri nederst i artikkelen)

Ikke før har vi halset rundt juletreet med julesangvers vi ikke husket så godt, før hverdagen tar oss inn i sin trygge havn.

Og TRYGG HAVN er stikkordet for Zulufadder 2015! Vi har 10-årsjubileum! I 2004 fantes ikke navnet Zulufadder. Ingen ante at vi i dag skulle hjelpe 1000 barn og deres familier. Med andre ord vel 6000 zuluer!

Vi er som et stødig skip som seiler mot en lys horisont.  Barna er ikke sultne, de får skolegang og legehjelp, julegaver, omsorg og beskyttelse.

Julegavetusentakk!

Først må jeg takke for alle julegaver. Det er virkelig rørende at så mange faddere har sendt og kjøpt gaver, til sine egne fadderbarn og andre, som ikke får gaver. Rekord dette året! Rundt 500 gaver er blitt gitt ut. Og de resterende barna har fått av Toy Story og East Coast Radio.

Utdannelse

Nå har vi 8 studenter på universitetet, og kanskje enda flere i 2015! De gjør det kjempebra og de fleste studerer vitenskap. Tenk om Zulufadder ikke hadde kommet inn i deres liv, så hadde de sittet der ute på landet med ubrukte talenter! Fantastisk å tenke på. Disse studentene er jo forbilder for alle andre Zulufadderbarn, som ser at det er MULIG, hvis de jobber hardt!

Derfor har vi, i tillegg til lørdagsskolen, også startet en Vinterskole (i juni/juli) slik at de kan lære matte og naturfag fra universitetsstudentene. Vinn-vinn situasjon!

Lørdagsundervisningen går for fullt . Det er 50-60 elever som dukker opp hver gang. Nå også flere jenter.  De går lang vei for å få denne undervisningen. Og det  vises på skolekarakterene deres. Det gleder oss stort og takk til Kurland Skole i Sarpsborg  som sponser dette!

Michael Jackson

En av de sterkeste historiene våre handler om et av de første barna vi tok inn i prosjektet  i 2005: Han heter Njabulo, men kaltes for Michael Jackson, fordi han var så god til å danse. Navnet hans betyr ”jeg er glad” på zulu, men det passet dårlig på ham, stakkar.  Moren  ble skutt av faren og faren døde i fengselet, han var HIV positiv. Bestemoren hadde fått seg ny kjæreste,  så hun gadd ikke å ta vare på gutten. DA tok vi affære! Sosialkontoret ble koblet inn , prester og høvdinger. Sånn vanskjøtsel kunne vi ikke tolerere. Vi besøker ham regelmessig. Og han har det flott nå. Vi har oppmuntret ham til å gå videre på skolen. Han gjør det ganske bra der! Nå ønsker han seg sykkel fordi skolen ligger så langt unna og han har ikke penger til bussen.

Reklamefilm også nå

Fikk du med deg reklamefilmen om Zulufadder på TV2 i fjor? Hvis ikke, så kommer den igjen i påsken og pinsen 2015 (det er da det er gratis med reklame). En stor takk til Morten Mjønes hos Lydhodene.

Jeg gikk meg over hei og land

Når vi har tusen barn i prosjektet er det NOK å holde på med. Faddere skriver og spør om ting vi ikke alltid har svar på, så da må vi ringe til feltarbeiderne våre. Deretter må de ringe til bestemor (alle har mobiltelefon i Afrika nå!! De har ikke alltid mat, men mobiltelefon har de!) Hvis de ikke har mobiltelefon, er det ofte  langt å gå for  feltarbeideren. Over heier og ned i daler.  Med spørsmål som: «Vil bestemor ha poteter eller joggesko til jul?»

I tillegg til dette prøver vi å gjøre en oppdatering på alle barna en gang i året. Dette krever  hjemmebesøk av feltarbeider. Mye kan ha skjedd i løpet av året: Nye familiemedlemmer har flyttet inn eller ut, noen er døde, noen er født, andre bare flyttet uten å fortelle hvor de dro. Status skal skrives ned i boken, bilder skal tas , minnebrikke leveres kontoret, lastes ned på pc-en til Silvia og sendes til fadderne. Det har tatt litt tid å lære opp arbeiderne hvordan fotoet skal se ut og hvor sola BØR stå når bildet blir tatt. Men nå er alle kjempeflinke!

Faddere: Det er bare å komme på besøk!

Det er flere og flere faddere som kommer nedover til oss og besøker  prosjektet og fadderbarnet sitt! Samtidig får de besøkt verdens beste safariområder… Ta kontakt med oss dersom dette er noe du går og tenker på. Det blir flere muligheter for å bli med på organiserte turer i 2015, vi kommer tilbake med mer informasjon.

Stadig nye barnehager

Vi har startet ny barnehage i Simunye. Dette er området som ligger lengst unna kontoret og senteret vårt. Et av mine favorittområder! Hallen vår, som i sin tid ble bygget med midler fra Knut og Erna Engs fond og Randi Nilsen, er en vakker hall som har utsikt over mange fjell og daler. Vi har også biblioteket i hallen.

I Simunye må de gå langt og bratt for å komme til hverandre og til butikk. Vi har startet bestemor-treningsgruppe også her. Veldig aktive! Og spreke! Barnehagen drives av Jabu og en jente som hjelper Jabu slik at hun ikke må undervise barna og feie gulvet samtidig.

Skole, skole og atter skole

Gratton skole (som dere sikkert snart har lært navnet på, fordi vi skriver om den hele tiden) er på full fart opp og frem! Jeg kan ikke si at det er FRIKSJONSFRITT! Her er det lærere som kommer og går , frivillig eller ufrivillig. Det er store gleder, men også konflikter.  Men vi har tatt tak i dem! Akkurat nå er vi KJEMPEFORNØYDE med skolen. Det er ro, vi har fått dyktige lærere, en VELDIG bra rektor og vi har bygget klasserom med hjelp av norske , gavmilde mennesker. Dette ser SVÆRT lovende ut!

I tillegg har vi vært så heldige å få norske lærerkrefter  et par ganger ned fra Skagen Internasjonale skole. De har kommet i feriene sine for å kartlegge hvor vi har styrker og svakheter. Nå ville det ha vært veldig rart om Gratton skole i en liten by i Sør-Afrika  hadde samme standard som en av de beste skolene i Norge! Men vi har fått god hjelp til å se hva vi kan gjøre for å komme på et så høyt nivå som mulig. Det gjelder  struktur og pedagogikk, systemer og videreutvikling. Håper på videre samarbeid her!

Skolen har ikke hatt tilgang til nett, men på nyåret installerer vi satellitt-internett. Etter at vi har forsøkt å få vanlig ADSL i flere år, har vi innsett at det ikke går.

Vi har fått sponset  30 Android-pc-er fra en bidragsyter i Norge, som vil være klar til bruk ved oppstart 2015. Suverent! I tillegg blir det snart nettbrett, og vi er eneste skole i området som tilbyr læring via nettbrett.

Vi har 31 Zulufadderelever på Gratton, og 4-5 nye som skal inn nå i 2015. De går på alle klassetrinn. Og fra 2015 starter vi 8. Klasse! Dette er altså videregående. Og veldig spennende.

Vi bygger og bygger

Vi har på grunn av dette bygget et på skoleområdet, slik at vi kan huse flere elever.  Her bor i tillegg barn som ikke er direkte i Zulufadder-prosjektet. Men disse elevene kommer også fra familier som strever økonomisk, som likevel velger å satse på barnas utdannelse. Og når internatet er fullt, blir det bærekraftig. Mat og lønn blir dekket av de andre elevene. Ting går rundt og flere barn får god utdannelse! Jippi!

I tillegg har vi av norske faddere fått sponset et helt . Disse barna som skal ta Gratton til fremtiden er så stolte over å være første kull. Vi håper å bygge på ett og ett klassetrinn hvert år, slik at vi om 5 år kan uteksaminere våre første “russ”.

Zulufadder Clothing

På skolen ligger også et åttekantet bygg. I den ligg er sybedriften vår. Det trengs uendelig med uniformer hvert år. Og Nono, verdens blideste dame og drivende dyktig driver og lærer opp en stab her, bestående av tidligere Zulufadderbarn. Foreløpig syr vi bare uniformer til alle elever som er i Zulufadder, men vi håper å utvide bedriften, så vi kan ta i mot bestillinger fra andre skoler og organisasjoner.

Bussen har Gundy kontroll på

Gundy, vår storsjarmør av en sjåfør, har også tatt sertifikat for buss. Bussen ble sponset av LOTTO i Sør-Afrika. Fantastisk. Veldig nyttig for oss. Jeg hadde også stor glede av den da vi tok med bestemødrene og barna i sommer til havet for første gang i deres liv.

Nye hus

Vi har bygget 40 hus siden vi startet prosjektet  i 2006. Flere norske arkitekter har hjulpet oss, så  barna, som har hatt det aller verst, har fått mulighet til å få en flott og solid bolig. I de verste tilfellene har taket lekket,  vannet har rent over gulvet i huset, og veggene har vært bygget av sand og kumøkk. Rotter har bodd side om side med menneskene. Tusen takk til alle som har hjulpet oss med å få bygget disse husene! Uten dere hadde det vært umulig! Vi håper å kunne bygge flere hus i årene fremover.

Marius

Vi har jo inngått et samarbeid med ”Marius of Norway”. Det er blitt designet armbånd i de vanligste Marius-fargene, rødt , hvitt, blått (bombe!) og bestemødrene har perlet dem. Vi har ikke fått noen salgskanal ennå, men nå starter 2015 med blanke ark og nytt pågangsmot!

Det triste med dette arbeidet

To barn døde i år. Cebisile – en vakker, ung jente skulle aldri leve opp. Hun var både HIV-smittet og hadde multiresistent tuberkulose. Det gjør alt mye vanskeligere. Medisineringen virker ikke. Stakkars, lille fugleunge langt nedi puten på sykehuset, frossen, alene. De siste månedene var hun inn og ut av sykehuset. Hun ville alltid hjem igjen, selv om hun kom seg litt på sykehuset. Vi innså at det var bare et spørsmål om tid.

Mdaluyazi. En flott ung mann som fikk slag og døde i en alder av 13 år. Først hodepine, og etter noen dager på sykehuset kom slaget og det var ingen som kunne redde ham.

Hvil i fred.

Takk

Vi i Zulufadder har lyst til å takke dere hjertelig for 2014. Uten heiarop, frivillig hjelp og økonomisk støtte, hadde det bare ikke gått! Da hadde det faktisk ikke eksistert noe Zulufadder. Nå i 2015 kan vi se oss tilbake. Vi ser på det vi har fått til: Alle de barna, bestemødrene, mødrene, og ungdommene vi har hjulpet. Det har ikke ALLTID vært like lett! Men vi har funnet en løsning hver gang. Alle vet at vi er der for å hjelpe. Og når norsk- og zulu tenkemåte har vært på to forskjellige planeter, har vi likevel greid å få det til. Ved hjelp av tålmodighet, empati, stahet, sunn fornuft, sjenerøsitet. Og ikke minst HUMOR. Humor er en internasjonal nøkkel! Og uten Silvia og Nick stopper Zulufadder. De jobber ca 36 timer i døgnet…

Helt til slutt

Mitt beste minne i 2014 var da jeg tok med bestemødrene og barnebarna deres ned til stranden, for å vise dem havet for første gang! En opplevelse jeg ALDRI kommer til å glemme!

Vi i Zulufadder ønsker deg  et  godt, spennende og  innholdsrikt  2015!

Hilsen Mari Maurstad
31. desember 2014