Publisert 13. august 2009
Det er jo skandaløst at det er gått uke etter uke, måned etter måned uten en lyd fra oss i Zulufadder. Solveigs sang hadde absolutt vært på sin plass her! Hun ventet jo i 70 år!
Ny hjemmeside – snart
Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Det har vi hørt fra barnsben av. Jeg hadde nemlig bestemt meg for vente helt til jeg kunne fortelle om den nye hjemmesiden vår! Vi får nemlig ny hjemmeside nå. Om noen uker kommer en helt ny hjemmeside, med mange, mange bilder fra vårt mangeslungne liv i Sør-Afrika. Bilder av barna, bestemødre, svarte, hvite i situasjoner med glede, sorg, latter, slit. Vakre, rare og morsomme bilder. Juhuu! (Håper allikevel du har vært inne på bloggen, for det burde du.)
I tillegg blir det oversiktlige sider med masse ny informasjon, videoer, og forenklede muligheter til å kjøpe nyttige ting barna. Men så tar sånne websider sååå lang tid å lage! Silvia har, mellom tryllekunstene hun har utøvet der nede sør for ekvator, sittet natt og dag i måneder med denne siden. Hun er jo egentlig webdesigner, men hun er også UTROLIG pirkete! Det går oss alle litt på nervene, men kommer oss usedvanlig til gode. Så den positive siden vinner!
Men for å berolige dere: Alt er under kontroll i de områdene av Sør-Afrika vi føler det er naturlig å ha kontroll over (hva gjelder de foreldreløse barna).
Siyabonga = Takk
Vi har hatt veldig flotte frivillige fra Norge i den siste tiden, samtidig som vi har knyttet til oss flere lokale hjelpere. Dette gjør ting mer stabilt. Siyabonga, (betyr “takk” på zulu) som er sønn av presten, en av våre nærmeste medarbeidere, er en viktig person for oss. Alle barna elsker ham. Hver dag etter skolen er han fritidsleder for barna i Mshlatuzana, vårt nye område. De gjør lekser, de spiller fotball, de dyrker grønnsaker, danser og synger. Jeg har lært Siyabonga flere norske folkedanser, som han nå har lært videre til 40 barn. Dessuten har han fått jobben med å snakke med forskjellige organisasjoner og forretninger – som blir interessert i Zulufadder når han presenterer det på sin måte.
Gavene går fra giverhånd til barnehånd
Vi mottar mange hyggelige e-poster fra faddere, og gaver fra fjern og nær, både til organisasjonen og til barna. I nærområdet har de også våknet og nærbutikkene gir oss mat. Vi får ulltepper og gaver fra en radiostasjon, elever fra Eshowe High School samler inn klær og leger, vi har mottatt møbler fra et hotell (veldig morsomme bilder der bestemødrene bærer nattbord og kommoder på hodet), sykler er blitt gitt i premie til de flinkeste elevene, og engelske ordbøker er donert. Hjemme i Norge får vi hjelp fra barna i barnehager og aksjonsdager på skoler. Dette tror jeg er fordi de ser og vet at det går rett dit de ønsker at det skal gå, nemlig rett til barna, uten noen mellomledd. Vi er utrolig glade også for at vi har vært så heldige å unngå korrupsjon.
Zulufadder – ingen politikk og religion
Under valget i Sør-Afrika merket vi at politikk kan føre til sterke motsetninger og handlinger. Derfor tok vi virkelig våre forhåndsregler. Vi stengte hallen noen dager og viste helt klart at vi er en totalt upolitisk organisasjon.
Studentane kjem
Engelske studenter har, for annet år på rad, vært på besøk og jobbet. De har kommet i flere puljer og alle har stort utbytte av det. De har malt hallen innvendig, den var sliten og mørk. Studentene har også malt klasserom og de er veldig nøyaktige og flinke. Nå får vi en sør-afrikansk kunstner (hun som lagde julekortene i fjor) til å dekorere hallen med morsomme tegninger som barna kan få glede av. Vi må likevel lære de afrikanske barna at de må ta vare på bygningene og ikke søple det til. For hvor skulle de ellers ha lært å ta vare på noe, når de sjelden lærer det hjemme?
Studentene kommer tett innpå barna, de leker med dem, de får være med hjem og se hvordan de bor og får et helt annet perspektiv på livet. En lærdom som de tar med seg tilbake til England og forteller videre. Takket være denne studentordningen, har vi fått en svensk mor som frivillig oversetter vår blogg, webside og brev til engelsk. Vi har begynt å få utenlandske faddere også. Hurra! Og tusen takk til Kristina!
Rotary i våre hjerter
Vi har fortsatt god kontakt og spennende prosjekter med Rotary i Sogndal, Trondheim, Oslo og Eshowe. De har alle gitt oss masse. Vi er veldig takknemlige. Rotaryklubbene i Oslo har donert et hus hver. I tillegg står private gaver i banken slik at vi etterhvert kan bygge et nytt dagsenter, eller to, om midlene strekker til. Vi venter på klarsignal fra sosialetaten, om de vil fortsette å støtte frokost og lunsj til barna, som er tenkt servert på sentrene. Alt tar utrooolig lang tid.
Ingen inkasso her
Vi har oppdatert alle faddere og deres betalinger. Og ikke-betalinger. Det er bare å beklage at vi må purre av og til, men det er jo barna det går utover hvis det ikke kommer nok penger.
Overalt hvor vi går, møter vi glade barn, som har initiativ, som er flinke til å sparke fotball, spille nettball, danse, synge, gjøre det mye bedre på skolen.
Grønnsaker – roten til alt godt
Mange hjelper også til i skolehagen som ble etablert av vår 190 cm høye, norske frivillige for ett år siden. Vi har også understreket viktigheten av å dyrke sine egne grønnsaker. Noe mange har fulgt! De har fått redskaper og stiklinger av oss. Dette blir en av pakkene man kan gi til sitt fadderbarn gjennom den nye websiden, hygienepakke og kjøkkensett er to andre eksempler.
Utdanning
På garasjeskolen vi har opprettet for de barna som har falt utenfor på skolen (det finnes jo dysleksi og ADHD i Afrika også) er det svært gode resultater. Ma Xulu (x uttales med klikkelyden, som når du hypper på en hest). Hun var pensjonert rektor og savnet skolen, og nå underviser hun i sin egen garasje. Ma Xulu gir like mange klemmer som lekser .
Umlalazi er fortsatt vårt største område og barna i Doremi barnehage snakker bedre engelsk enn de i 4. klasse på skolen.
Utdannelse er noe vi absolutt legger vekt på, og vi jobber med å forbedre Umlalazi skole, for vi har mange barn på denne skolen. Utdannelsesdepartementet er kontaktet og vi er optimistiske.
TAkk til deg
Hvert barn har sin skjebne. Hvert enkelt barn hadde fortjent sitt kapittel i en bok. Mange av dem har opplevd mer smerte enn det vi opplever gjennom et langt liv. Sult, død, svik, omsorgssvikt og sykdom. Nå er livet deres lysere. Nok mat, en skoleplass, klær, et navn som en i Norge kjenner (mrn riktignok ikke kan uttale), en skolesekk, en klem. Tusen takk til deg fra ditt fadderbarn.
Ord for ord og jul
For pengene fra den kritikerroste novellesamlingen ”Ord for ord”, er vi nå snart klare til å bygge et bibliotek i Simunye. Hvis du fremdeles ikke har kjøpt denne boken, har du noe gledelig i vente. All royalty går til Zulufadder. Uansett blir det en fin julegave, sammen med andre ting vi vil foreslå.
Hjelp. Jul. Det er vel litt for tidlig å tenke på. Men neida. Vi holder på som gale med å lage et system der vi enklere kan gi julegaver og sende bilder direkte til fadderne uten at det tar fire mnd. Det er viktig arbeid å sende bilder. Det personlige er viktig for fadderne og oss. Men alt kan effektiviseres.
Jo mer vi kan hjelpe barna og hverandre, jo lettere blir det. Vi må bare passe på at det ikke blir så stort at vi mister kontrollen. Foreløpig har vi hatt ekstremt gode hjelpere, vi har lært av de feilene vi gjør, og prøver hele tiden å forbedre oss.
Som for eksempel å sende disse mailene til deg oftere. Og takke deg for at du faktisk hjelper en liten gutt eller jente til å få et liv, som ellers hadde vært svært trist.
Til neste korsvei! Zulufadder og Mari