Et nymotens folkeeventyr fra virkelighetens Afrika
Nå skal dere få høre et nymotens folkeeventyr. Det handler ikke om Espen Askeladd, men om de to idealistiske damene som dro fra Norge til Zululand for å forbedre barnas liv.
Vi kan kalle dem Vetlamauri og ZuluSilvia.
De fleste av dere vet nok at det hele startet med at Vetlamauri hadde vært og sett på dyrene i Afrika. Der møtte hun ikke Zulukongen, men en zulusamaritan ved navn Aurelia.
Riktignok vokser det kokosnøtter og bananer i trærne, men ungene blir ikke vugget i en palmehengekøye og de har ingen gammel skravlepapegøy som barnepike.
Blir de syke, kommer ikke Doktor Neshorn med stokk og hatt og briller. Og de får ikke hostesaft og svarte små pastiller.
Herfra går vi ut av eventyr og over til hverdagen. For zulubarna fortonet den seg i 2005 som trist og grå. Alle var sultne og mange av dem syke. Tanken på utdannelse var helt fjern. Da tror jeg Mari klødde seg i sitt røde hår og Silvia i sitt lyse. Hvordan skulle de klare å hjelpe alle disse barna og deres familier?
De kom på en god ide! Hjemme i Norge fantes det mange mennesker med et stort hjerte og en åpen lommebok.
Alle de faste fadderne som bidrar hver måned, har gjort at barna er mette og friske. Stadig bestilles det gaver i form av ekstra mat, klær og annet de har behov for. Dette har snudd opp ned på tilværelsen, ikke bare for barna, men hele familien. (Tusen takk! Dere er ryggmargen i Zulufadder!)
Det er stadig flere Zulufadderbarn som drømmer om en utdannelse. Zulufadder driver Gratton, som er en fantastisk privatskole fra 1.-10. klasse (og utvidelse til avsluttende 12. klasse i 2019). Takket være SanaPharma er det bygget to internater som gjør at skolen kan ta i mot flere elever. SanaPharma har også sponset et flott medierom, bygget flere klasserom og pusset opp toaletter.
Zulufadder driver egne bamehager – «Doremi barnehager» – med ca 150 barn. De driver også en førskole på Gratton. Alt dette er det Læringsverkstedet barnehager som får til å gå rundt. Læringsverkstedet sponser også dagsentret, «Hallen», i Umlalazi. Der får barna varm lunsj hver dag. Der får de også leksehjelp, og Iærer sang og dans.
Zulufadder er så mye mer enn Gratton og Doremi. Det er takket være utrolig mange forskjellige bidragsytere. Her er det mange, mange bekker små som gjør den store forskjellen for så mange.
I den vakre dalen Simunye har befolkningen fått bygget en flott hall hvor de samles til forskjellige aktiviteter. Hallen styres med myndig hånd og et stort hjerte av Jabu.
Zulufadder har også en systue som syr skoleuniformene til alle barna hvert år. Her har flere av fadderbarna fått opplæring og deretter god, fast jobb.
Zulufadder har et. Hele 49 storfamilier har fått eget hus med tett tak og vanntank. Her må vi ikke bare takke sponsorer, men også kronerulling blant venner og familier på Facebook.
Hele 20 studenter går på universitet. Det er takket være Utdanningsfondet og faddere som fortsetter å betale bidrag. Første student ut var Given som har blitt geolog, og den neste er Minenhle som blir kjemiker!
Jeg føler at jeg kan fortsette i det uendelige med å nevne ting som alle dere sponsorer gjør det mulig å gjennomføre:
Grønnsakshager, pledd, ordbøker, lesebøker, turer til havet, datamaskiner og nettbrett til barn og ansatte, kultur, idrett og jobbskaping, egen buss og traktor – bare for å nevne litt.
Vetlamauri og Zulusilvia sender dere alle en stor, stor takk. Eller «SIYABONGA» som det heter på zulu. Uten alle dere hadde ikke Zulufadder eksistert og hverdagen til tusen barn og deres familier hadde fremdeles vært grå og trist.
Ps! Zulufadder har fått utviklet en ny side som heter “Mine prosjekter”. På denne siden kan du finne bilder og info om hvordan akkurat dine penger har blitt brukt!
(Skrevet av Jannicke Rotwitt, publisert juni 2017)