Publisert 1. september 2018
Da Mari nylig var på besøk, ble hun igjen minnet om hvor enorme forskjeller det er fra Norge til Sør-Afrika.
Innimellom sliter jeg med å variere middagsmaten hjemme for familien. Jeg er jeg ingen flink kokk. Det går liksom i de samme rettene og ingrediensene, omtrent 5 retter jeg skifter på. «Man må tenke på næringen i kostholdet», skriker ekspertene høyt om. Det er vitaminer og mineraler og tralala.
Da jeg besøkte de herlige, glade, men fattige zulukvinnene i sommer, skammet jeg meg litt. Jeg innså NOK en gang den ENORME forskjellen på hva de og jeg har tilgang på.Når de ikke har NOE annet, spiser de PHUTU. Det er kokt maismel og vann. Er de heldige, koker de et par grønnsaker som de har dyrket selv.
Festmiddag er kylling. Da vi var innom og besøkte et fadderbarn, satt moren og kokte noe de fleste i Norge ville grøsset over: Kyllinghoder- og føtter. Jeg kikket ned i gryten på de rosa, halvkokte hodene og på de avkuttete føttene, som lå der og duppet, og var glad for å kunne gi dem bønner og ris i tillegg. Men DEN luksusmaten ville hun spare til søndagsmiddagen!
– Mari