Publisert: 22. februar 2007
Noe er kjempefint, noe er ikke så fint. Men alt skal med her!! Det hyggeligste kommer på slutten!
Det å sitte hjemme i Norge i snø, regn, blåholke og skrive om Eshowe, der de holder på å svette i hjel i 35 grader og 100 % fuktighet er absurd. Men jeg snakker med Silvia nesten hver dag og det er skjedd så mye, at man trenger en aldri så liten oppdatering for å henge med i dette merkelige eventyret som heter Zulufadder. Noe er kjempefint, noe er ikke så fint. Men alt skal med her!! Det hyggeligste kommer på slutten! Sånn har det alltid vært! Hvalbiffen først, så geleen.
Først: Velkommen til alle nye faddere!!!
OPPGRADERING Vi nærmer oss 500 faddere, så vi har måttet oppgradere administrasjonen. Blant annet dataprogrammet fra EasyPublish. Ting må kunne gjøres lettere, flere snarveier. Men Silvia, som er spesialist, sitter jo i SA, så jeg finner ikke disse snarveiene ennå! Jeg har fått 6 frivillige i Norge til å hjelpe meg med ting jeg ikke strengt tatt må gjøre. Vi har gått gjennom 4000 kvitteringer fra Eshowe til regnskapet. Takk for det. ”Et par sokker til Xolani Cele 12,40 Rand. ”Dette var bare EN av de 4000 postene. Men vi MÅ ikke bli hengt ut i pressen med rot i papirene. (Lykkelig den som ikke har mottatt penger fra Se og hør i disse dager!
SKATTEFRADRAG Jeg vet at mange ikke fikk mailen (uvisst av hvilken grunn) der jeg skrev om at skattedirektoratet plutselig skjøv oss ut i kulden og juksemakerpipelort ikke ga oss fradrag i år likevel!! (Vi var for få 1. januar 2006.) I 2007 derimot!! Jeg ble veldig sur og lei for at dere ikke fikk det jeg hadde lovet dere!
FENGSELET Lee, vår urettferdig fengslede frivillige (det mener vel ikke dommeren der da) har fått telefonkort og sigaretter fra oss hver helg som bytte for å unngå å bli banket opp av de andre i cellen. For noen uker siden kom han i slåsskamp og fikk revet av øret, men heldigvis ble det sydd på igjen og han fikk ikke utsatt løslatelsen, for det var ikke hans feil (det heller). Han kom ut i går!! Silvia, Hege og Stian hentet ham i fengselet og ga ham et herremåltid med hamburger for første gang på tre måneder. Lykkelige menneske! Lee har i fengselet laget en slags forestilling sammen med en politimann, som han kommer til å reise rundt til skolene med. Både for å snakke om kriminalitet og hiv/aids. Jeg er fristet til å si: ”aldri så galt…”
NOEN KOMMER NOEN GÅR Julie dro 15. februar. Hun er vårt levende kartotek. Så hun må regne med fortsatt å være lenket til oss. Alle gråt da hun dro. Sikkert hun selv også. Alle var glad i henne. Hun har gjort en formidabel jobb i et halvt år. Stian og Hege er flyttet inn. Håper de får et flott opphold! Det er hard jobb, men ingen kommer uberørt fra dette. Silvia elsker fortsatt å være der! Og jeg krysser alle fingre for at det vil vare! Hun er en stjerne.
SPESIALSKOLE Vi var overlykkelige over å ha fått inn seks av våre fadderbarn på en spesialskole. De er alle psykisk utviklingshemmet. De var elleville i bilen, selv om dette betydde at de måtte forlate familien. Bilturen tok nesten tre timer. Da de kom frem var det et stygt syn som møtte dem. Alt for mange barn på en plass. Ingen leker, multihandicappede barn, tomme blikk. De lykkelige barna våre begynte å gråte. Og det skar oss i hjertet å måtte forlate dem der. De var der en uke. Så dro Silvia og Julie opp med Aurelia og Rev. Zulu og hentet dem. Vi tok med et lass med leker og tegnesaker til de barna som måtte bli igjen.. Vi tar selvkritikk på dette. Vi burde ha undersøkt bedre. Men det var langt unna og gikk for å være den beste skolen i området. Samtidig må vi delegere arbeidet. Lokale mennesker sa dette var den beste skolen. Vi kan ikke dobbelsikre alt hele tiden. Og så lenge utgangen av dette var tilfredsstillende, gikk det bra. Disse seks får nå privat-underisning hos oss i stedet. Av en pensjonert rektor. Det kunne de for så vidt trenge noen og enhver!
ZENZELE Jeg hadde de aller største forhåpninger til Zenzele, som jeg møtte her i Norge for to år siden, utvekslingsstudent gjennom Norges Idrettsforbund og Fredskorpset. Han er zulu og passet perfekt som coach for våre eldste barn i fotball og nettball. De skulle lære å selv bli trenere for de som er yngre. Hardt og brutalt måtte vi si ham opp på grunn av ubehagelige situasjoner som oppstod allerede før han var kommet i gang. Jeg var veldig lei meg for det. Nå har han anmeldt oss til arbeidsretten. Det gjør vel ikke akkurat saken bedre! Stakkars Silvia må ordne den biffen. Får håpe han blir den eneste som noen gang er imot Zulufadder.
THABANI MED BEINA Han som ble nektet operasjon av bestefar, fordi han var redd for å miste trygden. Vi har fått de underskriftene som skal til fra familien og han er under kyndig hjelp. Men han har ikke sterkt nok immunsystem ennå, så han må fetes og vitaminiseres opp før operasjon. Vi fant et annet lite barn i en stamp med sølevann. Med ryggmargsbrokk. Bestemor og barn dro helt til Durban med syketransport før gamlemor satte seg på bakbeina. Nå har vi lært: underskrift fra absolutt ALLE familiemedlemmer, høner, hunder og katter på gården, før vi tar med noen flere til operasjonsstuen. Bestemor hadde aldri vært utenfor Eshowe, så det er klart hun synes det var gøy å komme til Durban i bil. Kanskje hun hadde slektninger der også. Jeg klarer ikke å la være å le heller.
ERNA OG KNUT ENGHS FOND Nå over til avdelingen for hyggelige ting! Vi har et fantastisk ektepar, som hjelper til over hele verden der det trengs. Det tok syv og et halvt minutt fra jeg søkte til pengene var inne på konto. Jeg hadde bedt om støtte til renovasjon på Dinizulu, der vi har 44 barn. De har ikke noen fin uteplass. Ikke noe bord å spise på, ingen skikkelig lekeplass. Vips, nå har vi penger til dette!! ”Og bare si fra hvis dere trenger hjelp til større prosjekter!” Så vanvittig fabelaktig! Tusen, tusen takk.
CUNINA For å huske dette ordet, må jeg tenke på kanin. Men det går fint. Dette er en NGO (veldig viktig ord: Non Governmental Organisation) i Belgia, som allerede er engasjert i Eshowe. Tre representanter kom nå til Norge. Det var selvfølgelig piss-regn og tåke i tre dager. Er dette et dårlig tegn tro? Flotte mennesker, som har drevet i 27 år i forskjellige land. Nå starter vi et samarbeid. Også sammen med Eshowe Rotary. Jeg overlater til Rotary å ta seg av det formelle. Jeg hater papirer. Jeg forstår dem ikke heller. Ragnhild er heldigvis business-woman. Hun forstår det også. Og kan oversette ord som stiftelsesvedtekter. Cunina konsentrerer seg om utdannelse, vi om maten. I helt nye prosjekter. De bygger fosterhjem. Mange av våre barn trenger å komme ut av hjemmet til en beskyttet tilværelse. De bor fullstendig uten foresatte, eller de blir misbrukt i heimen. Dette er ikke et prosjekt som er ferdig over natten, men på lang sikt kan det hjelpe tusen barn. (Kommer jeg noen gang tilbake til Nationaltheatret?) Folkene fra Cunina og jeg hadde samme erfaringer med mye. Det var pussig å snakke med noen som har holdt på lenge. Vi gjør jo alle erfaringer for første gang.
OPPLEVELSESTUR Vår kjempespesielle zulu-lærer, som helst bare vil lære oss odde ord, driver også prosjekter med opplevelser for barn. Dyr, sand, vann og morsomme opplevelser i uvante omgivelser med en overnatting. Vi skal ta med flere grupper dit. Håper det blir bra!!
BARNEKUNSTMUSEET I OSLO I juni vil dere kunne se tegninger laget av barna våre!! På Barnekunstmuseet i Oslo. Veldig spennende. Det er Bjørn og Gro Kruse som står for dette. Gro drar ned i påsken for å drive tegnekurs. (Hun kan alt. Veldig irriterende) og tar med seg 60 tegninger hjem i en kjekk koffert. Utstillingen blir altså i juni.
PÅSKEN Jeg tar med meg Stinius, Anne fra Kvam, Hilde fra det Norske teatret (skal sjekke huset de har fått bygget der nede og besøke fadderbarnet Petros Zulu som bor over berg, dal og atter berg.) Og to Groer fra Oslo. En Gro til tegning med barn- og en med dramaundervisning på høyt nivå. Anne setter gogoene (bestemødrene) i gang med håndarbeid. I tillegg blir Ellen med, hun skal sette arktitektpreg på de nye fosterhjemmene. Tror snart Eshowe kommer til å reise seg som kulturby snart.
WIKSTRØM -REISER 21. – 24. juni blir det arrangert innsamlingsaksjon gjennom Wistrøm-reiser både i Oslo og i Kragerø. Jeg hører bare ordene ”kjendiser, Se og hør, TV2, auksjoner, loddsalg, båtturer, skirenn, zulumennesker” og blir litt svimmel! Men Wikstrøm pleier å få til det mest eventyrlige. Så jeg stoler på ham. Minst fire fra vårt prosjekt i Sør Afrika kommer tidligere i juni. Vi skal vise dem Norge. Midt oppi dette skal jeg spille Per Gynt på Akershus og spille en afrikansk barneforestilling, som jeg lager nå.
Med andre ord. Helt vanlige dager på jobben!
Klem fra Mari