I Sør-Afrika er man nettopp ferdige med å markere kanskje den største politikeren verden har sett. Nelson Mandela, og det han stod for, må ingen glemme!
Nå står uansett julen for døren. I Eshowe opplever ikke zulubarna hvit jul, selvfølgelig. Men BUDSKAPET om julen er det samme. Kirkene er fulle. Det være seg små menigheter inne i kubæsjhytter oppi bakken eller i den store kirken med et slags alter og trapper til sang og dans. Det er alltid livlig under gudstjenestene. Menigheten synger så man tror at alle var i slekt med Whitney Houston. Og alle danser. Selv VI må danse, som ellers bare er vant til å lese den lille skriften i sangboken og sitte rette i ryggen på de vonde benkene i VÅRE kirker.
Det som forundrer meg hver gang, er at de har KRITTHVITE, nystrøkne drakter og bluser. Hvordan er det mulig?
Silvia
Det er ofte vi stiller oss spørsmålet: ”Hvordan er det mulig?” Både med positivt og negativt fortegn. Det er ikke alltid like lett å forene to så forskjellige kulturer som norsk og zulu. Men det er jo også DETTE som gjør arbeidet så utfordrende og spennende. Nå tenker jeg først og fremst på Silvia, som håndterer ekstremt mange situasjoner hver dag. Der heksedoktorene ofte har en avgjørende rolle, der tempoet er som på aldershjemmene her og raske beslutninger må tas på grunnlag av ”sunn norsk fornuft” uten å måtte høre hva alle mener om saken. Å se Silvia i arbeid er en fryd. Hun kjenner alt og alle nå. Kjærlig, streng og rettferdig.
Aurelia
Vi har jo hatt vår edelsten Aurelia, som er hovedgrunnen til at Zulufadder ble startet. Det var mitt og Aurelias møte som fikk den første ballen (ikke noe snøball her) til å rulle. Aurelia har hatt en dypere forståelse av hvordan vi i Norge tenker og klart å finne løsninger når ting har kjørt seg fast. For noen uker siden ble det stelt i stand stor fest for henne. Bestemødre og unge; alt som kunne krype og gå var stuet sammen i hallen vår. Det var danser, sanger, taler og mat. Alt var fryd og gammen. Bare at Aurelia har begynt å bli dement. Hun visste ikke helt hvor hun var og hvorfor hun var der. Det var uendelig trist. Men sånn er livet. Vi har lært mye av henne og skal forhåpentlig klare å ta avgjørelser på egenhånd. Hennes tanke og ånd vil alltid være med oss.
JA, de penga…
Vårt satsningsområde ER og vil ALLTID være mat og utdannelse. Ingen i prosjektet sulter nå. Bestemødrene har fått hjelp av oss til å motta trygd og pensjon. De har ikke alltid penger til å ta bildet som kreves på id-papirene (30 kr), ei heller penger til bussen til byen (6 kr), men med vår hjelp har mange fått det de har krav på.
GRATTON
Vår private barneskole. Vi har for øyeblikket 27 elever her, noe som utgjør ca 10% av skolens totale elevtall . Vi har eget internat som ligger inne på skolens område og alle Zulufadderelevene bor der. Dette er et av våre utmerkede «spleiseprosjekter» – mange sponsorer og faddere har vært med på å sette det opp.
Vi håper å kunne utvide med flere elever slik at flere barn får en skikkelig utdannelse fra de er små. Skolen trenger nye klasserom, bøker og annet undervisningsmateriell. Flere faddere har vært ENESTÅENDE og bygd hvert sitt klasserom til oss. Og nå får vi også norske sponsorer til internett. Alt blir mye enklere da! Andre igjen har støttet oss slik at vi kan kjøpe lærebøker til alle og annet viktig materiell. Det neste prosjektet på Gratton er å kjøpe et klassesett med nettbrett, slik at barna kan henge med i den teknologiske utviklingen.
Hele tiden føler vi en positivitet og sjenerøsitet fra faddere og andre støttespillere, som gjør at vi kan gå videre. Av og til kommer et beløp inn på konto, AKKURAT DET beløpet vi trengte til noe! Fascinerende.
SÅNN ER DET!
Gode lærere og ledelse er viktig. Og i en liten by som Eshowe er det viktig at Gratton skal være forbundet med noe positivt. Vi kniver med andre skoler om elevene. De elevene som ikke hører til Zulufadder er viktige for at det skal gå rundt rent økonomisk. Vi ønsker jo på alle måter at skolen skal bli den beste i byen! Sport, kultur og kreative fag er viktige. Den statlige skolen i Sør-Afrika vektlegger ikke dette så mye, men vi er en uavhengig skole som kan ta saken i egen hånd til en viss grad. Tre ansatte ved skolen var i Sogndal tidligere i år og har tatt med seg viktige ting derfra som vi skal bygge videre på.
For det nye skoleåret som starter i januar har vi funnet nye lærere som vi har høye forventninger til! De har gode kvalifikasjoner, humor og er helt enig i vår filosofi. Vi gir oss ikke på tørre møkka! Gratton skal bli best og vi skal utdanne barn som blir utfordret til å tenke selv.
På lørdager kommer tre av lærerne fra Gratton og underviser ungdommen i Umlalazi. Dette er sponset av Kurland skole i Sarpsborg. Vi har nå hatt dette tilbudet i to år og mange av elevene har forbedret karakterene på skolen betraktelig.
Til å begynne med var det flest gutter som møtte opp. Men Silvia snakket med bestemødrene og fikk dem til å slippe jentene sine slik de ikke må gjøre rent huset akkurat på lørdager. Reaktorskolen i Oslo har sponsoet noen laptoper – så de sitter 4 stykker på en maskin nå. De lærer i hvert fall Word og litt til.
NOEN KLARER DET SÅ BRA!
Given, en Zulufaddergutt, studerer geologi på universitetet. Han var en av de ALLER første guttene vi tok inn i prosjektet i 2005. Han har gått på universitetet i et år og jobber hardt! Han får stipender av staten fordi han er smart og i tillegg kkommer fra dårlige kår. Han får også litt støtte fra oss.
JULEFESTENE
Det minner aldri om noe hvilehjem på disse julefestene. Vi har seks distrikter som alle skal besøkes. 1000 fadderbarn og en del familiemedlemmer skal ha mat, leker og gaver. De som ikke får gaver fra sine norske faddere, får fra Zulufadder (som får hjelp fra ToyStory via East Coast Radio i Durban). Mat, brus og snacks blir sponset av faddere som gir litt ekstra til jul. Ryktene går utover i dalene, og køene av mennesker var så lange at vi til slutt måtte dele ut mat i mindre posjoner for at alle skulle få.
Her må vi bare få ILE til å takke alle som viser så mye varme og omtanke overfor fadderbarna sine. Det blir satt enorm pris på!
Bilder er sendt ut av alle barna som var tilstede og hentet gaven. Noen reiser bort til familiemedlemmer og får ikke gaven før på nyåret. Dersom du ikke har fått mail fra oss ang. gavebilde, sjekk SPAM-mailen og sett post@zulufadder.no som IKKE-SPAM. Dersom du logger inn på «Min side» og det ikke er et gavebilde der vil det komme på nyåret.
Samtidig – å gi gaver eller skrive brev er ikke noe vi OPPFORDRER til. At et barn HAR en fadder som gir dem mat og skolegang via sine 250 kr pr måned er MER enn nok! (Vi minner med dette om at fadderpengene nå er kr 250.)
Også i år var vi heldige å få hjelp ned fra Norge. Flere flotte, frivillige kvinner kom ned og hjalp til med det enorme arbeidet det er å kjøpe inn og fordele pakker og mat. Mye tyngre og mer komplisert enn man skulle tro. Det beste av alt er at de frivillige kommer igjen år etter år, fordi de SELV synes det er så givende. Og det er HER NØKKELEN ligger og som driver oss til å holde på: Å hjelpe andre på denne direkte måten; hvor DU GIR RETT TIL MOTTAKER og ser smilet og takknemligheten; det er en stor opplevelse som åpner nye dører i hjertet!!
ZULUFADDERHUSET
Zulufadderhuset; et helt nytt prosjekt som er i startgropen. Vi skal bygge et hus der barn som ikke har noen slektninger kan bo i – over lengre eller kortere perioder. Vi har fått inn en del penger, men trenger litt til for å starte prosjektet. Vi har allerede snakket med høvdingen og fått tildelt land til huset.
INSPIRASJONSHUSET
Inspirasjonshuset; et hus der våre håndverksdamer/herrer kan komme sammen og dele ideer og jobbe i samme miljø. Håndverk er noe vi satser på, ettersom det gir arbeid og inntekt til bestemødrene, og har i tillegg også blitt et flott inntektsgrunnlag for Zulufadder. Det finne bl.a en gruppe på Facebook i Norge som samler inn penger til dette. De ønsker å være til glede for bestemødrene der nede. Og det er de. Å få bruke de spesielle evnene sine i en jobb er fabelaktig. Dessuten blir de ikke så isolerte. De møtes og snakker, ler og synger når de arbeider.
Endel av våre faste utgifter blir betalt av inntektene vi får fra dette. Det er så fint når vi SAMMEN kan hjelpe zulufolket! Vi har hele tiden opplæring av nye håndverksarbeidere. Arbeidsplasser er viktige . Så takk til alle som støtter Inspirasjonshuset!
SYSTUE
Vi har egen systue som syr skoleuniformer til alle elevene våre. De er nesten ferdige med 2014-uniformene. Thuli og Given pakket skoleuniformer hele forrige uke, og for første gang (!) skal elevene våre ha helt nye skoleuniformer ved skolestart. Som regel har vi vært litt uti februar før alt har vært klart. PUH!
NORWAY CUP
I år var vi , som mange av dere vet, på Norway Cup med et guttelag. Det var nesten ikke til å tro at vi fikk det til. Pass og visum til barn som ikke ANTE hvem faren var og ikke hadde mor, var en stor utfordring. Spesielt når dette dreide seg om 13 personer (heldigvis hadde ikke alle SÅ vanskelig bakgrunn).
Men ved hjelp av en lang rekke mennesker og bedrifter i Norge og i Sør-Afrika, lot det seg gjøre! Så millioner takk til dem! Norway cup ”himself ” la også ting veldig til rette. På dag to i Norge fikk guttene, via en av våre sponsorer, Nike, hilse på Barcelona og Messi (som JEG aldri hadde hørt om, men som zuluguttene DRØMMER om å spille for). Så bar det opp på Ekebergsletta. Motstanderne deres var stort sett dobbelt så høye som dem og hadde trent fotball fra 5-års-alderen under helt andre forutsetninger enn våre spillere. Zuluguttene hadde jo aldri fått trent på å score for da ville ballen forsvinne over alle hauger (fordi de ikke hadde noe målnett). Til gjengjeld løp guttene raskere enn noen!
Det var en opplevelse for oss alle (selv om hele sommerferien vår gikk med til planlegging og utføring). Og vi var mange som jobbet og heiet. Den Sør-Afrikanske ambassadøren var også med. Hele hennes stab stod i striregn på sletta med flagg i timevis. Og guttene oppførte seg eksemplarisk over alt! De ble maskoter og sjarmerte alle. Opplevelsene de hadde var mange. Møtet med sjø og strand var en av de største opplevelsene for dem. Det har de ikke i Eshowe. De fleste av dem har aldri sett havet. Guttene fikk med seg hvert sitt fotoalbum hjem og fikk i oppgave å holde foredrag i klassen om hva de hadde opplevd.
Guttene lærte også fort at det å snakke engelsk var en fordel, selv om fotball i seg selv er et internasjonalt språk.
Så det vi håper vi fikk ut av dette oppholdet, er 13 flotte gutter som vil fortsette å spille fotball, som nå arbeider hardt på skolen, som er rollemodeller for barn rundt seg. At ikke misunnelsen hos dem som ikke var med skal ta overhånd, men heller inspirere til å jobbe hardt. Kanskje DE får være med en annen gang! Alt er nemlig mulig!
Og la meg avlsutte med disse ordene:
ALT ER MULIG!
Ingen hadde trodd at Zulufadder skulle vokse seg til å bli en så bærekraftig (populært ord) organisasjon! Men vi satser på sunn fornuft, samarbeid, nøkternhet, humor, forståelse, og hardt arbeid!
Tusen takk til dere! Sammen er vi dynamitt!!
Zulufadder ønsker alle en riktig god jul og godt nytt år!
Hilsen Mari