Nå kan våren bare komme (2013)

Heldigvis fikk jeg oppleve noen dager i Zulufadders lune favn for et par uker siden. Det er alltid en stor glede å komme nedover.

Før kalte jeg Zulufadder for et skip. Nå kaller jeg oss for et fly. Vi har oversikt, vi går ikke bare fremover, men oppover! Hurra!

Denne gangen reiste jeg sammen med en journalist og en fotograf i Tara. De skal lage en tif-siders reportasje i utgave nr 11. Det er i sommer. Så her det bare å følge med!! Det var et eventyr.

Normalt pleier dagene i Zulufadder å være utfordrende. Når dagsplanen er blitt lagt fra time til time, så skjærer normalt dagen seg allerede kl 08.15. Fordi et tak er ramlet ned eller brødet ikke kom eller en bestemor er bitt av en hund. Men akkurat disse dagene gikk alt på skinner!!

Jeg fikk vist dem alt fra matutdelig til skolebarna og DoReMi-barnehagen, til bestemødrene våre som trimmet og ungdomskoret som sang så taket løftet seg. Familier i hus som nesten falt sammen, håndarbeidsdamene våre, Gratton skole, de flotte feltarbeiderne våre, glede og takknemlighet over å få oppleve dette.

Vi har en Facebook-side som blir oppdatert med jevne mellomrom og vi publiserer mange nye bilder der. Ann-Kristin har gjort en kjempejobb der! Jeg fortsetter likevel å skrive nyhetsbrev. Ikke alle velger å være på Facebook. Det hender også at folk ikke får fadderbrevene på e-post; at de havner i søppelavdelingen på PC-en. Alt med teknikk er vanskelig og man kan jo ikke kjefte eller klage til herr Internett heller. Bankene surrer også. Og innimellom datasystemet vårt.  Men vi gjør virkelig ALT vi kan for at det skal være så hyggelig og lett som mulig å være Zulufadder, for det er målet vårt! (Jeg minner om mailadressen vår, som er post@zulufadder.no, hvis det skulle være noe!)

Med EN gang vil jeg takke for at dere ikke har tatt det ille opp om vi økte prisen med 50 kroner pr. mnd i fadderpenger. Det er 7 år siden vi begynte med de 200 kronene, og prisene har gått veldig i været og mateskene fikk unngjelde. Så får vi håpe at 50 kroner i mnd ikke svir så hardt for DERE og at det hjelper å tenke på at fadderfamilien din nå får litt mer mat.  Tusen takk igjen for hjelpen!!

I forrige brev fortalte jeg om problemet vi hadde med de lokale myndighetene. De ønsket seg våre feltarbeidere og truet med å ta fra oss den støtten de har gitt oss de siste årene. Vi satte hardt mot hardt og sa at da valgte vi å beholde feltarbeiderne våre og at de heller kuttet støtten. DEN varianten hadde de ikke vært ute for før. For noen uker siden fikk det lokale kontoret en telefon fra distriktskontoret, som lurte på hvor Zulufadders navn var blitt av på listen over mottakere. Det er DA jeg er så glad for at jeg kan uttrykket: ”Bite i det sure eplet”.  Nå får vi støtte igjen. Som Øystein Sunde ville sagt: ”Ska kke komme her og komme her!!”

Nå får vi høyst sannsynlig et guttelag til Norway Cup!! Vi har tre staute nordmenn på saken i tillegg til god støtte fra Norway Cup himself. Det største problemet er å få pass. De fleste er jo foreldreløse og da er prosessen uendelig lang.  Lucky, som er trener, må løpe fra hytte til hytte for å fortelle og informere. Ofte bor de milevis fra hverandre.

Plutselig fikk vi beskjed fra ambassaden om at de hadde tatt en viktig telefon til Ligningskontoret i Eshowe. Så mannen på den lille trekrakken på kontoret i den lille byen Eshowe, meddelte oss at alle barna måtte komme tidlig om morgenen dagen etter.

Da viste vi hva vi er kapable til: Våre flotte ansatte ”heiv seg rundt”- som det heter på norsk: (Veldig sjelden brukt i Afrika). Men de sendte meldinger og løp og kjørte lange distanser for å hente alle 13 guttene og deres id-papirer til Folkeregisterkontoret kl 8 dagen etter. Det var bare helt utrolig!! Og ambassaden altså!!! For en KJEMPEHJELP!  Vi er riktignok ikke i havn ennå. Puster ikke HELT rolig før pass og visa er på plass. Men vi fikk god hjelp til å fylle ut skjemaer (som vi i grunnen sliter litt med alle sammen!)

Dessuten trenger vi selvfølgelig sponsorer! Vi har fått en hovedsponsor på 50.000 og Nike vil sponse drakter. Jabbadabbaduu! Men vi trenger selvfølgelig mer støtte. Så vi tar gjerne imot lure ideer og innspill! Det er ingen grenser for kreativiteten der ute, føler jeg!! NorwayCup hjelper oss virkelig også, så uten å ta munnen for full, tror jeg vi klarer det!!

Vi har også et stykke arbeid å gjøre med guttene som skal komme. Også landsbyene deres må forberedes. Har ikke BARE gode erfaringer fra tidligere, så det gjelder å være godt forberedt. Folk skaper forventninger og fantasier, sprer rykter og vrangforestillinger. Derfor er det viktig at vi får riktig informasjon ut i forkant. Vi har folk på laget med god kompetanse om akkurat dette, så vi håper dette skal bli en udelt positiv opplevelse for alle!

Rett før jeg kom til Sør-Afrika nå, hadde flere nordmenn vært nedover. Dette er VELDIG hyggelig! De fleste som kommer og besøker oss, kommer igjen og igjen. Og nå som Silvia og Nick driver sin egen Bed & Breakfast er ting enklere!

Mange av dem har, i tillegg til å hilse på fadderbarnet og familien, erfaringer eller et opplegg å dele med Zulubarna. En mattelærer fra Sarpsborg delte sine kunnskaper med elevene på Gratton. Et par fra Bodø samlet inn penger og delte sine kunnskaper og sitt verktøy, ved å sette opp gjerder, bygge grønnsakshager over en lav sko. Sånn står det respekt av.

Igjen andre: Flotte, norske kvinner, jobber for harde livet hos oss og sprer glede! De MOTTAR også glede av bestemødre og barn. Alle regner dem som sine gode venner.

En venninne av meg hadde klesbytte-dag til inntekt for oss. Halve omgangskretsen hennes hadde med klær de var lei av og byttet med de andre venninnenes klær. Genial idé! For hvert nytt plagg de fikk, betalte de 25 kroner. Dette ble flere tusen i kassen til oss! Jeg ser inn i klesskapet mitt og får øye på plagg jeg ikke har brukt på 10 år. Og sender en tanke til kvinner som bare har TO plagg i hele verden!!

En  annen venninne hadde en spesiell historie: Hun hadde fått skoleklassen sin til å lage hjerter i håndarbeidstimen, som ble hengt på juletreet i fjor foran rådhuset i byen med ordførerens velsignelse. De hadde nemlig bestemt at de skulle selge hjertene og for dette bygge et hus til en Zulufadderfamilie! Helt utrolig flott!

Etter jul dro de for å høste treet. Stor var derfor sorgen da søppelbilen hadde jafset med seg hele treet og utslettet det. Mye gråt. MEN! Min venninne hadde tatt fotografier av hjertene og printet dette i tekstil på putetrekk. DISSE solgte hun. Nå får de bygget hus likevel! Sånne historier elsker jeg!

I tillegg til disse flotte bidragene finnes det også nordmenn som har sponset klasserom på Gratton Skole. Disse er vi også evig takknemlige. Uten denne støtten, hadde ikke Gratton vært det den er i dag. Vi har i tillegg får flott støtte fra firmaer og privatpersoner som er øremerket utdannelse. Disse pengene går til utdannelse på Gratton eller til eldre ungdom som trenger støtte til å komme inn på universitetet. Disse vil det forhåpentligvis bli mange av i årene fremoer. I tillegg har alle barna over 12 år fått engelske ordbøker. Så tusen takk for det!!

Gratton har gått fra å være en skue- og markedsplass for husdyr og grønnsaker for lang tid tilbake, så omgjort til skole. Dette nå en skole Zulufadder har overtatt styringen av og setter sitt preg på.

Vi har 27 Zulufadderbarn på skolen. De bor på internat som vi har bygget ved hjelp av norske sponsorer. Resten av elevene består av utenforstående elever. Barn av ikke veldig rike foreldre, som velger å bruke pengene sine på barnas utdannelse. Nå har vi flotte klasserom og mange veldig gode lærere. Vårt langsiktige mål er å få flest mulig Zulufadderbarn inn her, bygge enda et internat, starte videregående skole og sørge for at våre barn er en viktig del av fremtidens Sør-Afrika.

GIVEN, en av våre første zulufaddergutter, er et bevis på at det NYTTER! Han har vært så dyktig til å arbeide at han nå går på et av de beste universitetene i landet. Han studerer geologi. Dette er mot alle odds, med dårlige lærere i overfylte klasserom på barne-og ungdomsskolen. Håper vi får flere frem som ham! Selv sier han at han ”kan takke Zulufadder for dette, pgs vår støtte og kjærlighet.” Nydelige ord fra en 19-år gammel gutt. Kjærlighet og omsorg er faktisk gratis! Det er DET som er så fint!

Men ikke ALLE  kan gå på universitetet. Og da vi startet med å ta inn fadderbarn, var alderen på barna i gjennomsnitt 7-11 år. I mellomtiden er jo noen av dem ferdige med skolen. Vi pønsker på nye muligheter for jentene og guttene våre for å få jobb. Heldigvis trenger barn uniformer på skolene. Derfor har vi nå kjøpt oss inn i en bedrift og startet Zulufadder Clothing. Nå lærer en del av våre jenter og gutter å sy på industrielle maskiner. Andre har startet å lære reparasjon av kjøleanlegg (air-conditions). Dette er to yrker der det ALLTID vil være bruk for arbeidskraft. I tillegg til dette, har vi også håndarbeidsgruppene våre. De lager perlearbeid som aldri før. Og vi bærer oss skakke!

Fra Afrika til Norge blir tilreisende pådyttet kilovis med perlearbeid. Enkle ”one-strings” i 30 forskjellige farger. Jippi!! Det er jo U-HJELP,det også! Zuludamene tjener, vi tjener, og norske kvinner får flotte arbeider! Vinn/vinn!! De tre siste ideene er å lage 17. maisløyfer, armbånd som er basert på ”svart-saum” bunadskjorte. Utrolig vakkert arbeid. I tillegg har de nå laget Marius-genser armbånd. Foreløbig bare i oppstarten!

Vi har bestemt at vi skal starte en nettbutikk slik at alle kan få sett og kjøpt våre flotte produkter. Dette kommer vi tilbake til!

Vi vil også selge varer til zuluene, som DERE kjøper. Vi sender ut et vakkert kort med påskrift om hva du har kjøpt! Kjempefint å gi bort 20 kilo ris eller to høner, en fotball, ti kilo poteter til en som fyller år. Istedenfor å bruke 100 kroner på NOK en bodylotion, en golfhanske eller en flaske vin, kan vedkommende glede en familie som ikke har noe! En venninne av meg kjøpte nettopp 60 høner fordelt på 20 zulukvinner til en kar som fylte 60 år. Han var storfornøyd!

Da jeg dro hjem, kom en lege fra Norge og underviste våre ansatte i førstehjelp, brannskader, slangebitt, bilulykker etc. Mentale sykdommer og psykiske problemer vet folkene våre også lite om: demens, psykoser, psykisk utviklingshemmede, depresjon. Det er viktig å fortelle dem forskjell på disse. Hva som går over, hva man er født med, hva som kan lindres. Veldig nyttig og viktig for oss. Kunnskapen skal spres videre til alle som vil høre. Tusen takk! Å gjøre andre glade er en HELT EGEN måte å bli glad på!!

LEGENE på sykehuset sier at barna i våre fem områder ikke er underernærte. Da Silvia og jeg kom til Eshowe i 2006, tilbrakte vi mye av tiden vår på sykehuset. Det var forskjellige typer sykdommer; dehydrering, utslett, bilharzia (smitte fra orm med ugreie symptomer) og ikke minst underernæring og hiv-smitte.

Nå har vi et tett samarbeid med Leger Uten Grenser, som følger opp alle HIV-positive og tester alle andre. Tristere enn trist: En av de første Zulufadderbarnas mor døde mens jeg var der. Av Aids. Hadde hun bare testet seg og fått medisiner LITT før, så ville hun fortsatt vært i live. Jeg blir oppgitt og litt sint over at de fremdeles fornekter aids. Hvor mange ganger skal de bli fortalt dette av alle instanser og late som om det ikke har noe med dem selv å gjøre. Men vi skal FORTSETTE å mase!

Jeg tenker også på forskjellen: Da vi i Norge fikk vite at Svineinfluensa var på vei for et par år siden, stod vi i lange køer for å få sprøyter. Det gjorde de i Sør-Afrika også. Bare det hadde vært slik med HIV-testingen. Folk burde ha stått i lange køer. Jeg forstår at dette er annerledes. Stigmatiserende osv., men man DØR jo av ikke å forholde seg til sannheten!

Dere ikke gå glipp av den suverent vakre og morsomme boken vår: ZULU BETYR HIMMEL.

Helene Uri, Eva Brænd og jeg har laget den. 150 fantastisk flotte fotos. Og personlige fortellinger og interessante fakta.  Ikke noe ”Se, så flinke vi er til å hjelpe disse stakkars-menneskene-bok” – haha. Rundt jul har oppslag og bokanmeldelser lett for å drukne. Men alle som leser boken blir veldig begeistret.! Rett og slett en praktbok, må jeg si. Skryter  litt uhemmet av oss selv DER altså. Kjøper du den gjennom oss, går 100 kroner til Zulufadder. Du kan kjøpe den i gavebutikken på www.zulufadder.no. Ellers er den mulig å få kjøpt i butikken. Dreyers forlag.

Til høsten sender vi tre lærere fra Gratton til Sogndal. Det blir flott! De er sjenerøst blitt invitert dit. Eshowe og Sogndal er vennskapskommuner, siden den første norske misjonæren som grunnla Eshowe kom nettopp fra Sogndal. Vi er veldig glade for dette vennskapet . De har gjort mye for oss.

Vi samarbeider også tett med Læringsverkstedets barnehager. De er spredt utover hele landet og bruker de mest oppfinnsomme metoder til å samle inn penger til oss. Alt fra terrengløp til salg av afrikansk mat. Tusen takk alle sammen! En av barnehagene som også har et fadderbarn, sendte fødselsdagsgave til barnet og feiret dagen i barnehagen. Sånt liker jeg! Det er skikkelig engasjement! Flott at barn i denne alderen også lærer at det nytter å gjøre noe på micronivå. En til en.

På kontoret er ingen dager like. Heldigvis vil vel noen si. Nicki svarer telefonen og jobber med internatet hver dag slik at alle vet hva som skjer med barna. Lindsay holder tråden i alle våre nye håndarbeidsprosjekter, mens Ann-Kristin svarer flittig på mail og har fått nye venner i alle Norges dalstrøk. Nick holder orden på bøkene og Silvia overoppsynet med resten.

Vi har heller ikke gitt opp muligheten for å importere vin fra Sør-Afrika. Så vi kan tjene litt på salg av den via Vinmonopolet. Som mange av dere vil huske, hadde vi en veldig god vin for tre år siden. Det er bare enkelte utfordringer her. Men når man har startet en organisasjon og den mot mange odds går så det griner, så skal vel ikke VIN være den største hindringen! Nyt dagene som kommer! Vi går mot vår! I Sør-Afrika får det mot vinter, så de må frem med ull-luene. Så her er det bare å få i gang strikketøyet!!

Med vennlig hilsen Mari

 

Facebook: www.facebook.com/zulufadder Twitter: www.twitter.com/zulufader Youtube: www.youtube.com/zulufadder