Her går det opp og ned!

Afrika slutter aldri å overraske.

Jeg tar meg i å ønske meg til Sør-Afrika. Det er ikke problemfritt der nå, men heldigvis har vi ikke merket noe til de opptøyene som foregår andre steder i landet, selv om vi absolutt har hatt vårt. Det kommer senere i brevet. Ikke før har det gått veldig opp, så går det ned, før det igjen går opp!! Afrika slutter aldri å overraske meg.

Gledelig ting 1:

Hva er vel mer positivt enn at to mennesker gifter seg. Og innenfor samme sekt! Zulufadder-sekten! Og det er ikke tvangsekteskap. Selv om dette nå betyr at Silvia kommer til å måtte jobbe for Zulufadder på livstid. Hurra!

Vår alles kjære daglige leder, nemlig, Silvia Hellesvik, fra Myre, som greier å håndtere de mest utenkelige situasjoner på strak arm, har nå giftet seg med Nick Phillips. Han har et stort revisjonsfirma i Eshowe og er sjef for seks distrikter i Rotary. Kunne ikke passet bedre. Hun og Zulufadder har havnet midt i smørøyet!! Vet ikke hvem som har trukket det lengste strået her!   Våre ti lokale frivillige stelte i stand et gedigent zulubryllup da brudeparet kom hjem fra bryllupsreisen… De brygget og bakte, som om Silvia og Nick var en av dem. Veldig rørende!

GRUFF 1 – og vel så det...

Så begynner tragedien. En av de glade gjester, Lindelani, frivillig hos oss, blir skutt og drept! Han kom opp i en krangel på vei hjem og der i mørket endte det fatalt. Lindelani, vår blide mann, som vi allerede har en annen historie med. Han ble satt i fengsel for å slå ned en voldtektsforbryter i aksjon. Vi prøvde å hjelpe ham med anken, men endte opp med å besøke ham hver lørdag i fengselet. For å kjøpe ham fri fra andre medfangers stygge behandling, hadde vi hadde med sigaretter og kontantkort. Han ble tynn og sliten, men kom seg fort igjen.   Hele hallen var i oppløsning over Lindelanis død.  Gleden fra bryllupet var skjøvet bort. Vi lovet de pårørende å hjelpe dem økonomisk med begravelsen. Lindelani hadde ikke noen foreldre, så det var bare søsken, nieser og nevøer igjen. De var takknemlige for vår hjelp. Overraskelsen var derfor stor da de bramfritt ba om 15.000 kroner. Cash. Etter nærmere undersøkelser, fant vi ut at utgiftene ville komme på 5.000 kroner.

Hvordan skal man reagere da? Man blir jo skuffet. Men så tenkte jeg at: Hvis det hadde vært jeg som var arbeidsledig, som nå mistet den eneste som kunne forsørge meg. Ville ikke jeg ha prøvd å karre til meg det jeg kunne? Fra noen jeg trodde hadde mange penger. Vet ikke. Jeg hadde i hvert fall ikke brukt dem på ny mobiltelefon og sprit. Noen synes at det er viktigere enn mat. De burde tatt seg et kurs i langtidsplanlegging.

Utfallet ble at vi betalte det som skulle betales. Silvia håndterte denne saken veldig bra. De frivillige på hallen ble sjokkert over det hun hadde å fortelle. Og var redde for at vi skulle tro at alle tenkte slik.

GRUFF 2

Jeg snakket med indianeren Silverbird om prosjektet vårt for en stund siden. Han sa bare: Det er rart at det skal være så vanskelig å hjelpe. Folk blir veldig mistenksomme når man bare vil hjelpe og ikke krever noe tilbake. Akkurat som om de sitter og venter på å bli lurt.

GRUFF 2B

Andre organisasjoner i området blir også provoserte av at vi får det til. At vi arbeider fort, får ting gjort, reiser bygninger, hjelper barn.  Look to Norwegians, sier jeg bare! Politikere prøver å sette kjepper i hjulene våre. Til tross for at jeg blir oppgitt, prøver jeg å forstå det. Vi kommer fra den andre siden av kloden og får mer goodwill og ære enn dem. Det siste nå er at de mener det er DE som eier det vi har gjort. De vil ha en del av den kaken de ikke har bakt. Men vi må bare ikke la oss distrahere av disse tingene. Vi må holde fokus og tenke i lange linjer.

GLEDELIG 2 (Langsomt tilbake til det positive sporet!)

En av disse organisasjonene innledet vi et samarbeid med for nesten to år siden. De ville likevel ikke bruke vår kompetanse, hørte ikke på rådene våre og ville arbeide med folk vi visste ikke var de beste. Derfor sa vi fra om dette. Saken endte med at de skjelte oss ut og vi avbrøt samarbeidet. For en uke siden kom de tilbake til oss med halen mellom beina og forstod at de hadde tatt feil. Dette gir en håp om at de andre tingene vil rette seg også, bare det får modnet seg litt. Min filosofi er at når man hjelper helt uselvisk, med bare ett mål for øyet: å hjelpe dem som trenger det mest, vil vi bli hørt av alle til slutt.

GLEDELIG 3 - ROTARY

Vi står foran mye spennende med flere Rotaryklubber. Fordi vi er godt forankret i Rotary også i Afrika, er det naturlig for dem å hjelpe. Vi er også en liten hjelpeorganisasjon, så alt blir mer personlig og synlig. Det er planlagt en veldedighetsforestilling i Oslo og andre prosjekter og samarbeid. Vi føler oss beæret og ser dette som en stor tillitserklæring.

GLEDELIG 4 - GULL

Det er faddertur i juli. Vi er 18 stykker som reiser nedover. Gjett om alle gleder seg! Ute og hjemme! Jeg gleder meg til å vise dem GULLGRYTEN min! I enden av regnbuen. Håper at de andre også føler det sånn når vi har vært der!

GLEDELIG 5 - HEKS

Jeg har fått forlenget permisjon fra Nationaltheatret og skal dra nedover i november/desember. Tar med meg seks kvinner fra Norge. Noen har vært der før og de nye skal komme fort inn i det. Vi skal brette opp ermene og prøve å redde hele Afrika. Synes vi er godt i gang allerede. Bare noen millioner barn igjen nå, så! Ole Gunnar Solskjær er godt i gang han også synes jeg! Han ville heller huskes for det han gjør i Afrika enn det han har gjort på fotballbanen. Det skal noe til tror jeg. Folk langt inni bushen i Afrika, der du tror at de aldri har HØRT ordet TV eller fotball engang, visste om Ole Gunnar. Selv vil jeg gjerne huskes som heksen i Reisen i Julestjernen og i Narnia, samt den stygge grønnkledde i Per Gynt. Det veier opp Afrika-jobben, liksom. En av dem som blir med nedover, er en kjent, norsk forfatterinne. Sammen skal vi prøve å lage en bok om Afrika og prosjektet. Mer om det senere.

GLEDELIG 6  - PENGER, PENGER

Vi har mottatt mange penger fra faddere og ikke-faddere. Bidrag, som gjør det mulig for oss å hjelpe også utover mat og skolegang. Nå er det kaldt der nede og mange trenger pledd og varme klær, reparasjon av tak og uforutsette ting. Tusen, tusen takk! Jippy og hurra! På hjemmesiden finner du for øvrig en mulighet til å kjøpe klær til barnet ditt, bare så det er nevnt.

GLEDELIG 7 - KID og AvtaleGiro

Avtalegiro er ikke lenger et frastøtende ord. Mange av dere har tatt det i bruk. Stor takk!! Til og med BBS er klar nå. Vi sparer ikke bare minutter, men timer og dager på dette! Hvis noen ikke har fått kid-nummer så skriv til post@zulufadder.no. Til og med JEG vet hvordan jeg skal finne det frem nå.

MEN DET ER ETT SKÅR I GLEDEN:

De som har registrert seg med avtalegiro i perioden mars - juni, blir ikke registrert av BBS før i juli!! Hjeelp! Vi går glipp av mange penger her. Så gidder de det gjelder å sjekke utskriften sin og evt betale utestående beløp til konto 1645 13 32507! Mange hjertens takk!

GLEDELIG 8 - NEPER

Vi har startet et hjelp-til-selvhjelp-prosjekt. Vi vil la alle som ønsker det i prosjektet få stiklinger og hjelp og opplæring til å dyrke. Skjebnen gjorde det også slik at vi fikk kontakt med en norsk ernæringsfysiolog. Utvekslingsstudent, som nettopp er ferdig i Cape Town. Han har ankommet og skal lære oss hvilke grønnsaker som er viktige å dyrke. Hva som inneholder de forskjellige næringsstoffene og vitaminene. Jeg vet bare at gulrøtter inneholder A. Det holder liksom ikke med bare DEN kunnskapen! Poteter er blitt fryktelig dyrt, så vi kan ikke kjøpe dette lenger i matesken vår. Lurte på om jeg skulle opprette et POTETFOND, så når vi har spart nok, kan vi gi poteter til dem som ikke dyrker selv.

GLEDELIG 9 - KULTUR

Silvia har fått tak i tre personer, som vil bli sponset av eksterne midler gitt av faddere: En kvinne fra Durban som forteller Zulu-eventyr og historie. En som kan holde malekurs (det har vi hatt før med stort hell),  og en som kan lære dem å lage ting/figurer av ståltråd. Dette er en særpreget afrikansk salgsvare.

På sikt skal vi åpne et utsalg og selge det bestemødrene og barna kan lage. Men det må selvfølgelig kvalitetssikres. Og det trenger vi arbeidskraft til. Vi har mange ideer. De får komme etter hvert. Micro-kreditt er inne i hodet mitt også.  Snart blir jeg kanskje banksjef. Ha ha.

SE SÅ MYE GLEDELIG!! Og jeg har sikkert glemt masse også!

Det er på tide å ønske alle faddere en god ferie og takke for at dere gjør de mulig for oss i Zulufadder å hjelpe disse nydelige barna, som nå får et bedre liv!  Vi frivillige er heldige, som får holde rundt barna og høre latteren deres, fordi de har det så fint nå!

Hilsen  Mari Maur