Mari Maurstads historie

Dette er historien om Zulufadders grunnlegger, Mari Maurstad, om hvordan hun møtte Aurelia og hvordan det forandret livet hennes for alltid.

"Jeg kan ikke finne de riktige ordene. Fascinert, overrasket, begeistret, engasjert, involvert. Dette er hva som skjer når livet tar en vei du ikke hadde planlagt for. Du får en skikkelig "aha" opplevelse.

Jeg hadde aldri vært veldig opptatt av verken bistandsarbeid eller av Afrika. Men jeg antar at vi alle har en omsorgsfull kvalitet som kanskje ikke er så utviklet eller for opplagt. Det er derfor jeg visste hvordan barna i Afrika led!

Men verden har alltid vært fylt med barn og voksne som trenger hjelp. Hver dag bombarderer TV og aviser oss med bilder av lidelse. Og i likhet med meg, er jeg sikker på at du tenker: "Jeg er så heldig og så velsignet som ikke å leve som de stakkars menneskene".

Men når du møter de barna som du tidligere bare har sett bilder av, så kan jeg love deg at et nytt rom i ditt hjerte vil åpne. Du vil da innse at all den energien du bruker til å tilfredsstille unødvendig underholdning og nytelser her hjemme, den samme kraften kan brukes til noe så mye mer givende! Som for eksempel å være en del av å gjøre en liten del av verden til et bedre sted å leve.

Jeg møtte Aurelia. Hvis jeg ikke hadde møtt henne, ville den lille byen Eshowe i Sør-Afrika ikke hatt flere hundre faddere fra hele Norge. Deres hjelp betyr at barna får mat, skolegang og andre nødvendigheter. Jeg var heldig! Jeg fant Aurelia. Hun var min "billett" til "Redd barna i Afrika-land". Gjennom henne opplevde jeg sannheten som sier: "Det er ved å gi at du får". Det er derfor jeg stoppet alt jeg var så veldig opptatt med hjemme, og dro til Afrika for å bo der en stund.

Hva jeg gjør er ikke imponerende. Hadde du møtt Aurelia samtidig, på samme måte, tror jeg du ville gjort det samme."

Hilsen fra Mari