Ord for Ord

Verdens Bokdag 2009; 18 norske forfattere har bidratt til antologien "Ord for Ord", og er norske forfatteres gave til foreldreløse barn i Zululand.

Boken er utsolgt fra forlag.

Ord for Ord er forfatteres og Gyldendals bidrag til Zulufadder. Boken er  igangsatt og redigert av Caterina Cattaneo. Catarina har selv jobbet som frivillig i Zulufadder.

Royaltyinntektene gikk til bygging av et bibliotek i Simunye, et av de fattigste områdene i Zululand. 

Dette sier Mari i forbindelse med boklanseringen:

Når du møter barna i Afrika, virkelig møter dem ansikt til ansikt, da glemmer du dem ikke. Du blir en helt annen. Jeg startet organisasjonen Zulufadder i 2005, i Durban-området i Sør-Afrika.

Da kom disse barna inn i mitt liv. De fleste er foreldreløs pga aids, mange er selv hiv-smittede. Barna var sultne, de hadde ingen selvtillit, ingen penger til skoleuniform, intet håp om en fremtid.

Så entrer faddere og givere fra hele Norge banen gjennom Zulufadder. Og sammen med frivillige, både norske og afrikanske, har jeg langsomt bygget opp en plattform for barna og deres familier. Nå er de mette, trygge, de får gå på skole, de får medisiner og kjærlighet. De føler seg ikke lenger utilstrekkelige.

Nå er barna klare til å motta åndelig føde. Når jeg reiser rundt på hjemmebesøk nå, tar jeg med meg bøker som gave. Før ga jeg dem en sekk ris. Nå er bøker den beste presangen de kan få. Hele familien flokker seg rundt boken.

Derfor var Caterina Cattaneos idé om å lage antologien ”Ord for ord” helt genial. At hun i tillegg til å redigere den også har fått med seg landets beste forfattere er jeg veldig rørt over og stolt av. Til alle disse og til Gyldendal forlag øser jeg ut mine største takksigelser!

Inntektene fra boken skal brukes til å bygge et bibliotek i en av de grønneste og vakreste daler i hele Afrika, Simunye. Skjønnlitteratur på engelsk og zulu skal fylle hyllene og gjennom de norske ordene skal andre ord igjen leses av afrikanske barn. Ord som skal gi dem kunnskap, opplevelser og muligheter til å utvikle sider de ikke visste de hadde i seg. Hvis lykke kunne måles i tall, er jeg sikker på at åpningsdagen for biblioteket ville tangere de store høyder.

Takk igjen til alle som har gjort dette mulig.

Mari Maurstad

Utdrag av anmeldelse i Aftenposten: 

Antologien åpner særdeles sterkt, med Tom Egelands etsende Purgatorium (skjærsild).  

Roger Pihls Jeg, meg. Du, deg. er muntrere i anslaget. 

I Brit Bildøens novelle, Det minste biblioteket i verda, tegner forfatteren et innsiktsfullt og vart portrett av lille Julia.

Også jeg-personen (identisk med forfatteren) i Torgrim Eggens 11 88 05 har sans for biblioteker. Han forteller om tidlige skoleår i Uppsala, og har servert et betagende stykke nostalgi – med en og annen brodd. 

Anne B. Ragde har skrevet et lengre episk dikt om en ferie i Syden. Vente å høre ham si han elsker meg, som må karakteriseres som meget vellykket.

Lars Saabye Christensens Kalenderpiken tar virkelig av.

May Grethe Lerums lyriske opus Den nye tida er meget bra og nesten invaderende. 

På den absolutte topp hva humor angår, troner Øystein Hauge. Hans Ny norsk ordliste kan man le seg skakk av, for eksempel lesjavú (følelsen av å ha vore på Lesja før, medan det i røynda er første gang du set beina dine i denne fjellbygda). 

Det beste i boken er aldeles utmerket.