Påsken gir rom for ettertanke

Mari reflekterer over påsken 2008 og litt av det som har skjedd i mellomtiden.

Noen av dere har kanskje lagt merke til Zulufadder på TV2 denne påsken? Vi nyter godt av «reklamefrie dager», og  er svært  takknemlige for alle som har gjort den mulig! Vi vil så gjerne opplyse flere  om at vi finnes, slik at flest mulig kan få være med å hjelpe! Det er så givende å få lov til å jobbe med dette.  Vi  som jobber i Zulufadder er alle veldig nær prosjektet. Vi vet til en hver tid hva som skjer. Og IKKE skjer!

Påsken gir rom for ettertanke. Jeg sitter og rydder i papirer. (Perfekt å bruke fridagene til det!) Her kommer jeg over notater jeg gjorde i 2007. Tror nesten Silvia og jeg har GLEMT hvordan det var!

Da vi dro ned i 2006 jobbet vi fra soverommet vårt. Og vi tilbrakte mesteparten av tiden på sykehuset med fillete, underernærte barn. Hodebunnene deres var fulle av sår. Endeløse køer på venterommet og et tempo vi ikke trodde var MULIG. Vi fikk lyst til å overta administreringen. Haha. Langsomt har vi vent oss til Afrikatempoet.  Nå sa nettopp legene på sykehuset at få barn fra våre områder er underernærte. Fordi vi også samarbeider med Leger Uten Grenser har vi nådd ut til veldig mange med HIV-testing og medisinering.

Silvia og jeg må minne hverandre om nydelige og humoristiske øyeblikk. De flotte, snille, hardt arbeidende, takknemlige bestemødrene. De forteller at etter at de fikk være med i Zulufadder , er livene deres snudd på hodet. Trygd, mat, skolegang til ungeflokken, til og med madrass, ulltepper  og lyspære. Den blir bare tent når det er noe viktig som skjer.

Gleden da barnehagen ble åpnet. Alle de små barna som bare hadde sittet hjemme i mørket eller lekt med en pinne i sanden. De får nå lære bokstaver, tall, sanger, leker, spille rytmeinstrumenter  og klatre i stativet. Hadde det vært mulig å klone Popi, som driver barnehagen, så skulle vi ha doblet henne fem ganger. Vi har mye å takke henne for.

Jeg blir mer og mer overbevist om at det vi gjør er den beste måten å hjelpe på. Jo mer jeg leser i avisen at penger ikke kommer dit de skal fordi organiseringen blir for omfattende, jo gladere er jeg for at veien er så kort mellom giver og mottaker. Det som blir sendt fra Norge av klær og sko blir delt direkte ut til barna som trenger det mest. Alle skolepenger blir betalt hvert år. Alle matesker går ut på faste dager hver måned.

Etter at vi startet samarbeidet med Gratton skole er standarden på undervisningen hevet, og våre elever kan konkurrere med barn som har gått på privatskole hele livet.

Derfor er det rørende å lese ordene mine fra påsken 2008, da jeg var der nede med noen venner:

”Jeg tok dem til Philanis hus. Det så ut akkurat som beverens hus i Narnia. Klistret sammen av blikkbokser, plastposer og tyggegummi. Nesten. Der bodde de ni stykker. Sønnene var så skrinne, de hadde aldri spist kjøtt. Vi ga dem det vi hadde. Varme fleece-gensere og joggesko. Den ene store gutten begynte å hulke fordi han var så glad. Han er en av de to sønnene som ikke har fått gå på skolen, fordi moren ikke har hatt nok penger til skolepenger. Moren er hiv-smittet og vi hjalp henne til sosialkontoret slik at hun fikk søkt om trygd for barna. Snart er Philani overhodet i familien. Moren er så tynn som en hegreunge. Vi vet ikke hvor lenge hun kommer til å leve.”

Mine venner ble faddere for barna i denne familien. I 2014 har Philanis familie det mye bedre, og har også fått hus bygget av Zulufadder.

For ikke å belaste FADDERE med penger til telefonregninger, bensin, gjerder og lærerlønninger (for å nevne noe), må vi ty til andre metoder for å skaffe dem:

Vi arrangerer Zulufadder Loppemarked søndag 27. april kl 13-18. Dagen er Sør-Afrikas nasjonaldag og Ambassadøren kommer og holder tale ca. kl. 14.00. Stedet er AUGUSTAS i Seilduksgata 11 på Grunerløkka. Spennende lokale!  Dameklær, sko, vesker, stæsj! Salg av forfriskninger. Ta med deg venninner, penger og  sug etter nye (brukte) klær! Det bugner! Mange venninner har levert ting!  Juhuuu!

Ha ellers en FORTREFFELIG PÅSKE!

Hilsen Mari