Stian's Byggerapport!

Ferdigstilte hus, kjernekarer og svart mamba.

Nå er “Zulubygg” virkelig i sving!

Med hånda på hjertet, kan jeg endelig si at vi har skikkelige karer som jobber på Zulufadders to byggelag. Ved tidligere hus-prosjekter har det oppstått noen problemer, der byggere møter fulle på jobb, har kriminell fortid, ikke kan bygge, eller til og med ikke møter på jobb. Etter alt tullet, fikk vi god hjelp fra både pastoren, høvdingen og “indonaer” (underhøvdinger), og de plukket ut byggere for oss. 

“The Umlalazi Team”

Dette laget består av en onkel, Samuel, hans sønn Sbusiso og fetter Simphiwe. Samuel er et sted mellom 65 - 70 år. Han er ikke helt sikker selv. Samuel har mye erfaring, og er læremester og sjef for dette laget. Han jobber noe sakte, men hele tiden. Selv med dårlig syn er han meget nøyaktig i sitt arbeide, og det er det ikke mange Zuluer som er! Umlalazi-laget er nå ferdig med huset til ei jente som heter Promise. Hun er 18 år, og dette er hennes hus. Fadderen hennes har vært her, og sponset et helt nytt hus. Det har blitt fint!

Kulturkrasj

Huset har blitt satt opp nesten knirkefritt. Det har kun vært en liten krangel, som er verdt å nevne. Før vi begynte å bygge, hadde vi langt møte om hvordan ting skulle være, og hvem som hadde ansvar for hva. Jeg skulle ta meg av alt av verktøy og materialer. For et par uker siden gikk vi tomme for vann. Bilen min stod på verksted, og jeg hadde ikke mulighet til å hente vann før den var ferdig. Jeg ringte gutta, fortalte om min situasjon, og ba de pent om å ta to kanner på trillebåra og hente vann i brønnen som er 100 meter unna byggeplassen. Svaret jeg fikk var: “No Stian, that’s not part of our agreement.” Noe overrasket over svaret, forklarte jeg min situasjon igjen på en hyggelig måte. Så en gang til, så enda en gang. Svaret jeg fikk var fortsatt det samme. De nektet å hente vann. De nektet å jobbe før jeg hadde hentet vann til de. Da sprakk jeg. Ganske forbannet klarte jeg etter et par timer å komme meg opp til byggeplassen. Vi hadde et to timer langt møte, hvor jeg igjen forklarte min bil situasjon. Jeg forklarte også hvorfor jeg ble forbannet, og hvorfor jeg hadde truet dem med oppsigelse. Det viste seg at gutta ikke ville hente vann fordi dette rett og slett er noe mannfolk ikke gjør her i Zululand. Dessuten var “a deal is a deal”. Werner, Zulufadders nye handyman, tok trillebåra og gikk for å hente vann. Det tok han 8 minutter og 25 sekunder. Vel, etter møtet ble vi enige om et par ting, og gutta var ganske fornøyde.

“The Mandawe Team”

Dette laget består av byggesjef Khaya, Phumlani og Sanele. Khaye er faktisk den yngste, 23 år gammel. Jeg har allikevel valgt han som sjef, da han er flinkest, smartest og er best i engelsk. Zuluen min er fortsatt ganske DÅRLIG. Jeg er veldig stolt av dette laget. Disse gutta vet hva det betyr å jobbe hardt. De jobber på akkord, og de velger selv hvor lange dagene skal bli, og om de vil jobbe i helgen eller ikke. Umlalazi laget har brukt fem uker på huset sitt, mens Mandawe laget har brukt to og en halv uke. Husene er helt like. Det sier mye.

"Hvit sjef"

Jeg har jobbet mye med begge lagene. Jeg har møter med lagene nesten hver dag. “How are you guys?” “How’s your family, girlfriend?” Osv osv. Det er helt åpenbart at disse gutta er vant til hvite sjefer som har behandlet de dårlig. De blir fortsatt nesten litt overrasket når jeg behandler de som mennesker. Vi har fått til en veldig fin tone. Jeg sier ofte til de at hvis det er noe de vil prate om, hjemme eller privat, så må de si det til meg. Det har de gjort, og det er jeg glad for. Det kan være alt mulig. Sanele mistet broren sin for noen dager siden. Jeg er glad han kom å sa ifra, slik at jeg kunne gi han fri et par dager og låne han penger slik at han fikk reist til begravelsen. Phumlani kom senest i går og fortalte at han ikke hadde spist på et par dager, da han ikke har penger til mat. Da fikk han forskudd på lønn.

“Black Mamba”

I forrige uke kjørte Mandawe laget og jeg ut for å hente endel murstein vi hadde igjen fra et tidligere hus vi har bygget. Vi var tre karer. Phumlani løftet opp mursteinen, gav den til Khaya, som stod på hengeren, og Khaya sendte mursteinen videre til meg. Jeg stod ved siden av hengeren, og lente meg over for å legge mursteinen på plass. Plutselig slipper Khaya mursteinen rett ned, og gjør verdensrekord i “lengdehopp fra henger”. Khaya skriker “inyoka!!!!!!!!!!!” Det betyr slange på Zulu, men det viste ikke jeg. Jeg så ingenting, så jeg var helt sikker på at det var en edderkopp eller lignende. Plutselig skriker Khaya “Stian, snake, RUN!”. Jeg tittet ned, og ser en svart mamba komme mot meg. Veldig fort. Jeg hoppet unna og tok verdensrekord i “60 meter høyt gress”. Hvis man blir bitt av en svart mamba har man kun en time igjen å leve, hvis man ikke kommer seg til sykehus og får motgift. Dessuten er jeg ganske sikker på at jeg fikk et lite “mini hjerteinfarkt”.

På’n igjen!

Nå er begge husene satt opp. Zulufadder har nå bygget 15 hus og reparert 10. Vi begynner allerede tidlig neste uke med to nye. Tusen takk til alle dere sponsorer! Vi som jobber her nede bader i glede og "SIYABONGA", som betyr THANK YOU.

Byggehilsen fra Stian.